Hei Turid, jeg har fått noen råd på åpent forum, men jeg vil også gjerne høre fra deg vedrørende dette.
Vi har Golden Ret, den yngste hannen på 2 år knurrer på andre hanner, men ikke på alle. Det er gjerne i situasjoner hvor det er mange hunder samlet at han ser ut til å gjøre dette (vil ha kontrollen?) og det er gjerne ovenfor unghunder og samme rase… Den eldste hannen vår på 8 er ganske myk og vi mistenker at den yngste har overtatt lederroller, spesielt etter at han ble parret. Hjemme og ovenfor resten av flokken er han kjempegrei. På lydighet går han bra. På tur er han snill og god gutt, men det er altså på treninga at vi hovedsakelig ser tendensen. Han har aldri vært i noen slosskamp. Vi lar ham ikke bare stå der å knurre eller psyke de andre hundene, vi går da unna med ham. Det som skjer er følgende. Vi kommer kjørende til trening og tar ham ut. I det øyeblikket han kommer ut av bilden får han hale som en buehund. Den fortsetter han å ha. Han vil svært gjerne bort til de andre hannene, men skjer det (noe vi unngår) så stiller han seg opp og nistirrer på dem og knurrer. Så begynner halen å gå så snur han seg med ryggen til og da går han enten unna eller så stiller han seg opp på nytt. Den andre hunden viker med hodet. Så er det over. Den andre hunden reagerer etter dette med å bli leken… Det er heller ikke vanlig knurring hannen vår kommer med. Det høres ut som dyp brumming fra halsen… Utifra kroppsspråket hans er det ikke bare prating.
Jeg synes det er trist at han er slik av mange grunner som jeg sikkert ikke trenger å utdype ovenfor deg. Treffer han en fremmed hannhund i skogen, så er han ikke slik. Han er også verre i bånd enn uten bånd.
Spørsmålet blir hvordan vi kan venne ham til å bli vant til at andre hanner er tilstede uten at han gjør dette. Han har aldri blitt angrepet av andre hunder, så han burde ikke ha noen dårlig erfaring der. Han bor også til daglig sammen med to hanner som er eldre enn ham og der er det aldri noe tull, de er perlevenner. I gemyttet er han den som er skarpest. La meg tilsist nevne at vi har brukt positive metoder i innlæring av alle våre hunder og er imot å fysisk ta en hund. Vi er blitt rådet av en instuktør til å ta ham skikkelig for dette, men vi tror ikke det er veien å gå. Har han først kommet seg bort til en hannhund på treninga og vi prøver å gå imellom, så blir han bare verre. Han har som sagt heldigvis aldri vært i noen slosskamp. Er det alderen hans eller hva kan dette skyldes og hvordan får vi bukt med det?
Svar fra Turid Rugaas
For å være helt ærlig, så er dette temmelig normalt for en ung hund som er litt opphisset eller usikker i en situasjon. Knurringen forteller at han er usikker. Han er aldeles ikke ute etter noen lederrolle, den har de eldste – eller en av dem. Det vet han godt. At han kommer til treningen med høy hale betyr at han faktisk er ganske opphisset (stresset) i den situasjonen. For meg høres det ut som trenings-situasjonen er i meste laget for ham – for mange hunder han ikke har blitt kjent med på normalt, sosialt vis, at treningen er litt i meste laget (for lenge, for kjedelig, for lange økter osv), at det brukes napping/rykking i bandet eller at bandet ikke er helt slakt hele tiden (læring ved assossiering). Noe i den retningen.
Jeg ville faktisk tatt ham ut av den treningen en periode, og erstattet felles-trening med turer sammen med andre hanhunder, OG tisper selvfølgelig. Turer i samme retningen, parallel-gåing som vi kaller det, og i band til de er helt avslappet med hverandre, er det beste du kan gjøre med denne hunden i denne perioden. Når du skal begynne med trening igjen, så kort av øktene dramatisk i starten, pass på at bandet aldri er stramt eller at det dras/rykkes i det. Det skal ofte ikke mere til før en hund begynner å få negative assossiasj9ner til det han ser på – med andre ord andre hunder.
I hans alder er det sosiale det aller viktigste, så legg mere vekt på det, og trapp ned på andre ting, og ta det veldig rolig og gradvis når du skal starte igjen.
Usikkerheten hans kommer også til uttrykk ved at han blir verre som du sier, når du prøver å gå imellom. Gå vekk, så han ikke får støtte av deg. Gå imellom gjør vi på et mye tidligere tidspunkt – når han så vidt begynner å bli anspent, ikke når de står tett oppi hverandre og knurrer. Da er det bare å gå vekk derfra. Pass helst på at det ikke skjer.
Jeg ser veldig ofte at hunder begynner med lignende ting i den tida de går på kurs, eller rett etter, og det har med kurs-situasjonen å gjøre. Det hjelper ikke hvor positive metoder du bruker, det er rett og slett for mye på en eller annen måte, og ihvertfall ikke det han trenger akkurat nå. At instruktøren gir slike råd som å ta ham i den situasjonen, sier noe om at metodene på kurset ikke er helt bra. det er lite som skal til før en hund begynner å få negative assossiasjoner.
Når de er unge trenger de først og fremst å lære å være sosiale. Lydighet er overhodet ikke viktig for en hund, det er kun for å tilfredsstille våre egne behov. Greit nok, men vi ofte jenke oss litt så det blir OK for hunden også.
Turid Rugaas
