Hei.
Vi har to hunder, en gordon setter på 15 måneder og som vi har hatt siden han var valp. Han skal brukes til jakt.
Den andre hunden er en grand danois på 16 måneder som vi tok til oss da han var 10 mnd. Han er kun familie/kosehund.
De er begge hannhunder.
Siden hundene kom veldig godt overrens da de møtes (på ett sted som for de begge var «ukjent») så tok vi til oss GD på prøve. Det gikk like fint da GD kom inn i hjemmet til GS, de aksepterte hverandre og respekterte hverandre og fant tonen med hverandre fort.

Vi ble advart på dette at to hanner så lik i alder kan by på problemer ang rangstige. Har observert at det er GS som har tatt sjefsrollen av de to, og har behandlet GS mer som en sjef ved å la han få mat først, hilse på han først, la han gå ut av døra først etc etc.
Vi har jo hatt noen problemer hvis hundene har vært skilt ifra hverandre, men har da tatt hundene til ett annet sted hvor ingen av de regjerer for at de skal bli kjent på nytt igjen.
Men igår toppet det seg for meg. GS har vært en tur på fjellet med pappa. ,mens GD har vært hjemme med meg. Jeg skjønner at GD nå har inntatt sjefsrollen, men det var GS som fløy i synet på den andre da han ble sluppet inn i hagen vår. GD tar så klart igjen og de begynner å slåss. Jeg får gått imellom og med hjelp av mamma skiller vi hundene. Men de er absolutt ikke venner, selv om GD etter en stund vil leke og kryper på bakken mot GS. GS bare knurrer og viser dempede signaler (vender hode til siden og «fryser») og det er dette jeg ikke forstår…

Itillegg til at jeg ikke forstår dette så har jeg også en del spørsmål jeg håper å få svar på og håper på å få ett peketrinn på hva jeg nå bør gjøre…

Pappa kunne heldigvis ha GS en stund til for jeg vil vente til min samboer kommer hjem slik at han kan ta tak i dette problemet. Han er litt mer sjef enn det jeg er.
Men i min fortvilelse inatt så hadde jeg mange tanker;
– Er det mulig å få en slutt på dette? At den ene forblir «sjef» uten at de må gå i synet på hverandre hver gang de har vært skilt?
– Vil det hjelpe at den ene kastreres?
– Kan jeg gjøre noe for å stoppe dette ved å bli en bedre «sjef»? Hva må jeg eventuelt gjøre?
– Er løsningen på problemet å alltid la de bli kjent på nytt på ett annet sted enn hjemmet? Vil de innta sine «vanlige» plasser igjen da når de kommer hjem?

Og det spørsmålet jeg egentlig ikke vil ha svar på er: bør vi vurdere omplassering…?

Jeg har hatt en søvnløs natt og jeg er veldig fortvilet.
Håper på snarlig svar.

Mvh
Jeanette

Svar fra Gry Løberg

Hei Jeanette
Problemet du beskriver er ikke så uvanlig. Hunder som bor sammen og viser aggresjon mot hverandre er som regel hunder av samme kjønn og med ganske lik alder. Det er også flere ting som spiller inn på dominanforholdet mellom to hunder, størrelse, personlighet og viktighet av en mulig tilstedeværende ressurs og hvem som hadde den først har også noe å si.
Når to hunden bor sammen og det fungerer greit kjenner de hverandre såpass at det er etablert et dominansforhold mellom dem og en vil ikke oppleve noe aggresjon. Men når en av hundene reiser bort for en tid, må dette forholdet av og til etableres på nytt, i tilfelle en av partene har endret oppfatning av hvem som har første retten på den aktuelle resursen. (En resurs kan være en attraktiv plass i huset, hele eiendommen, mat, leke, sosial oppmerksomhet, gjenstand m.m.). Hundene kan ha ulik opfatning av ulike resurser slik at i den ene situasjonen har den ene første rett og i en annen situasjon er det omvendt.

Det er mye som kan gjøres for å bedre på dette.
Dere som kjenner hundene best selv vet kanskje hvilke resurser som hundene har tilgang på og hvem, av hundene som har første retten til hver av de. Om dere ser på summen av dette vil en av hundene utpeke seg som den dominante blandt de to. Den hunden bør få privilegier framfor den andre, egentlig slik du også beskrev at dere gjør. Men dette bør gjelde allt. Den ene hunden får mat først, får leke først, kanskje bare den ene får leke eller gå løs. Mao tilden den hunden dere tror fortjener det provilegier framfor den andre.

Kastrering er også å anbefale, men jo lenger dette har vart jo mindre effekt vil en kastrering ha. Samtidig bør en også trene ved siden av, ettersom en kastrering alene ikke nødvendigvis gjør underverker.

Det er ikke du som trenger å bli noen bedre «sjef» ettersom problemet er et forhold mellom hundene og ikke mellom deg og hundene.

Det er vanskelig å si hvorvidt hundene lettere vil forsones når de blir introdusert for hverandre på en nøytral plass, men det er jo verdt å forsøke.

Det er vanskelig å si for meg om dere bør vurdere omplassering, det er en vurdering dere må ta etter å ha satt i gang tiltak og så sett om det fungerer. Før jeg kommer så langt ville jeg ha hatt en time hos en atferdskonsulent. Hvert enkelt tilfeller er unikt så rådene her blir bare generelle.

Jeg har skrevet en artikkel om dette som du finner på http://www.gry.no/artikler/aggresjon_mellom_hunder.asp

Håper trening vil gi resultater for dere

Vennlig hilsen Gry Løberg
Atferdskonsulent
wwwmanimal.no