Hannhunder i basketak

Hei.
Vi har to hunder, en gordon setter på 15 måneder og som vi har hatt siden han var valp. Han skal brukes til jakt.
Den andre hunden er en grand danois på 16 måneder som vi tok til oss da han var 10 mnd. Han er kun familie/kosehund.
De er begge hannhunder.
Siden hundene kom veldig godt overrens da de møtes (på ett sted som for de begge var «ukjent») så tok vi til oss GD på prøve. Det gikk like fint da GD kom inn i hjemmet til GS, de aksepterte hverandre og respekterte hverandre og fant tonen med hverandre fort.

Vi ble advart på dette at to hanner så lik i alder kan by på problemer ang rangstige. Har observert at det er GS som har tatt sjefsrollen av de to, og har behandlet GS mer som en sjef ved å la han få mat først, hilse på han først, la han gå ut av døra først etc etc.
Vi har jo hatt noen problemer hvis hundene har vært skilt ifra hverandre, men har da tatt hundene til ett annet sted hvor ingen av de regjerer for at de skal bli kjent på nytt igjen.
Men igår toppet det seg for meg. GS har vært en tur på fjellet med pappa. ,mens GD har vært hjemme med meg. Jeg skjønner at GD nå har inntatt sjefsrollen, men det var GS som fløy i synet på den andre da han ble sluppet inn i hagen vår. GD tar så klart igjen og de begynner å slåss. Jeg får gått imellom og med hjelp av mamma skiller vi hundene. Men de er absolutt ikke venner, selv om GD etter en stund vil leke og kryper på bakken mot GS. GS bare knurrer og viser dempede signaler (vender hode til siden og «fryser») og det er dette jeg ikke forstår…

Itillegg til at jeg ikke forstår dette så har jeg også en del spørsmål jeg håper å få svar på og håper på å få ett peketrinn på hva jeg nå bør gjøre…

Pappa kunne heldigvis ha GS en stund til for jeg vil vente til min samboer kommer hjem slik at han kan ta tak i dette problemet. Han er litt mer sjef enn det jeg er.
Men i min fortvilelse inatt så hadde jeg mange tanker;
– Er det mulig å få en slutt på dette? At den ene forblir «sjef» uten at de må gå i synet på hverandre hver gang de har vært skilt?
– Vil det hjelpe at den ene kastreres?
– Kan jeg gjøre noe for å stoppe dette ved å bli en bedre «sjef»? Hva må jeg eventuelt gjøre?
– Er løsningen på problemet å alltid la de bli kjent på nytt på ett annet sted enn hjemmet? Vil de innta sine «vanlige» plasser igjen da når de kommer hjem?

Og det spørsmålet jeg egentlig ikke vil ha svar på er: bør vi vurdere omplassering…?

Jeg har hatt en søvnløs natt og jeg er veldig fortvilet.
Håper på snarlig svar.

Mvh
Jeanette

Svar fra Turid Rugaas

Dette har egentlig ingenting med sjefsroller å gjøre. To hunder på samme alder og av samme kjønn er i utgangspunktet en situasjon som minner om den en har med f.eks. søsken for nær i alder. Her i huset har vi tvillinger, og de har slåss hele sitt liv. Hunder har vanligvis bitt-hemming overfor andre hunder, men blir stresset høyt nok eller de ikke har lært bitt-hemming som valper, så kan det bli ganske ille. Det kommer altså an på hva slags slåssing det er. Bitt ? Alvorlige skader ? eller er det bare bråk ?

Jeg vet ikke om dette kan stoppes, men det er ikke bra at de skilles og kommer sammen igjen hele tiden. På den måten greier de ikke å opprettholde noen flokk-følelse, de forblir på en måte fremmede, og det er antagelig det som gjør at de ikke kommer overens. Hunder som bor sammen og lever og vokser opp sammen vil som regel takle å være i samme flokk.

Jeg vet ikke om det blir noe bedre ved kastrering, det kan også bli verre. Og dere må være helt sikre på hvem som bør kastreres. Den som viser dempende signaler er sannsynligvis den soom ikke burde kastreres – men jeg tror ikke det er løsningen her.

De må være sammen hele tiden, under overoppsyn av folk, slik at dere kan gå inn på et tidlig stadium i situasjoner som trekker opp til bråk, f.eks. ved å gå mellom dem, skille dem før noe starter, og på den måten vise at dere er voksne som ønsker å ta ansvar og kontroll over situasjonen. Det har ikke noe for seg å bli sint, bruke «dominans» og kommandoer – det vil de ikke lære noe av.,

Det kan godt hende at dette blir mye å passe på, og at omplassering kanskje er det beste. Det er veldig vanskelig for meg å si når jeg ikke har sett hele settingen.

Det jeg vet er at det krever mye påpasselighet og arbeid i en periode hvor en må jobbe seg gjennom dette. Jeg har vært gjennom det, og det er slitsomt.

Problemet med at 2 hunder av samme alder bråker, er at de ikke har noen foreldre som kan lære dem opp på en ordentlig måte – vi mennesker blir aldri like flinke til dette som andre hunder vil være.

Det er mange ting som kommer inn i bildet i tillegg, så det beste ville være om dere fikk hjelp til å se på hele greia. Lære å lese hundene f.eks. Den hunden som ser vekk og faktisk prøver å dempe, bør absolutt få hjelp til å dempe den andre, og til å holde litt styring på ting. Han prøver så godt han kan, men trenger hjelp.

Det vil ikke hjelpe med alle disse såkalte «lederskapsøvelsene» – å gå ut av døra først osv – det er noe hunder ikke forstår. Det er ikke slik de gjør det selv. Det blir bare en masse ekstra mas.

Jeg anbefaler sterkt en privattime med noen som kan observere og se hva som kan gjøres.

Turid Rugaas