Hei Turid, og godt nyttår til deg og dine!
Jeg er for tiden meget frustert og lei meg. For halvannet år siden flyttet jeg, mannen min og våre dyr inn i en flott leilighet med marka som nærmeste nabo. Vi stortrives her, og vi har fantastiske turmuligheter for hundene våre og oss selv.
Til leiligheten hører det til en relativt stor veranda. Hundene elsker å sitte å se på folk og alt som rører seg. Sånn har de alltid vært. De har derfor hver sin stol å sitte i….om sommeren kan de sitte der i timesvis, hvis de får lov.
Jeg har ikke tidligere sett noe galt i det. Hundene har likt det, og har ikke plaget noen andre med hverken bjeffing, bråking e.l.
Så da, vi bor i 1.etasje. Vi har ikke selv barn, og har prøvd å være forståelsesfull og hensynsfull og forsiktig med hundene våre, slik at naboer, voksne som barn, ikke skal ha noe å si, og at vi heller ikke skal skremme noen.
Jeg har to store hunder, Boxere og en Fransk Bulldog.
Alle har de vært både rolige og fortrolige mot barn..frem til nå.
I sommer observerte jeg flere ganger barn som pirket med pinner/stokker på hundene, kastet steiner på dem, søppel..de skrek og herjet ved verandaen vår, kastet en tennisball på et sted hundene ikke kunne nå den men se den osv.
Jeg har ikke tall på alle de ganger jeg har snakket til ungene, løpt etter dem, tatt dem i «nakkeskinnet» og dratt dem med til foreldrene deres og informert om hva de gjør.
Siden vi ikke har noen bil, er vi kollektivmennesker….dette innebærer at hundene innimellom må bindes utenfor butikken. Unngår det hvis jeg kan, men noen ganger har jeg veldig få valg. Her har jeg også tatt unger i å plage hundene mine. Flere ganger står foreldrene i synsavstand og ser på ungene sine….men gjør de noe???? NEI!
Jeg sa i vilt raseri sist gang at hadde en av hundene bitt barnet, hadde jeg ikke avlivd bikkja slik som den ungen oppførte seg….
Kanskje ikke riktig fremgangsmåte det heller, men det har nå gått 1 1/2 år, og særlig min eldste hund, boxertispa mi på snart 6 har begynt å knurre mot unger og også innimellom på voksne.
Jeg finner dette MEGET ubehagelig og ekkelt og vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Tenkte derfor på deg Turid, tror kanskje jeg er moden for hjelp før dette utvikler seg ytterligere.
Tispa mi har i tillegg blitt generelt aggressiv i løpet av dette året. Vi sjekket henne fra topp til tå i november 2002, og hun er helt frisk.
Jeg har prøvd å snakke med folk, jeg har lagd informasjonsbrosjyrer og lagt i postkassene, jeg har tilbudt meg å la naboer bli kjent med hundene….. jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre.
Har disse dri##ungene ødelagt tispa mi for godt Turid?
Jeg lar ikke fremmede barn klappe henne hvis hun ikke selv går mot dem, jeg gir de som vil en godbit slik at hun kanskje skal se på barn som en mindre trussel….jeg er så sliten.
Har ingen planer om å la hundene utsettes mer for dette med verandaen og skal så langt jeg kan hindre å utsette hundene for den frykten det må være å bli bundet utenfor butikken alene, men skadene har jo allerede skjedd…..
Jeg merker at jeg selv blir anspent når unger kommer, og dette føler garantert tispa mi. Vi unngår barn mest mulig.
Jeg forstår ikke at det skal være helt greit at barn går rundt omkring og «får lov» å ødelegge hunder på denne måten. Man ser jo bare en side av saken, som f.eks. «Johannes-saken». (som selvfølgelig er tragisk i seg selv).
Barn har vel ikke forutsetningene for å vite hva som er rett eller galt….men burde ikke foreldrene ha det??????
Og burde ikke flere foreldre iallefall spørre en hundeeier før de bare slipper ungene sine mot en fremmed hund?
Dette ble kanskje veldig langt, men jeg er bare så utrolig sliten og bekymret.
Alt har blitt et evig mas.
Kan tispa mi hjelpes? Både mot aggressjonen mot mennesker (les:barn)og også andre hunder?
HJELP!
Mvh
SSA. (oslo)