Hei, jeg har et spørsmål i forbindelse med at min eldste hund (labrador-tispe på 7 år) merkbart har endret atferd den siste tiden. Atferdsendringen er særlig tydelig ift at hun trenger lang tid på å gjøre fra seg om morgenen. Hun styrter gjerne helst til bilen og setter seg ned med et uttrykk som tydelig sier «jeg flytter meg ikke, du drar ikke uten meg». Innendørs kan hun også være urolig, skjelve litt og ha halen mellom beina, men så fort vi går ut løper hun til bilen. Dette skjer kun om morgenen. Hun roer seg i bilen. Og til tross for at hun er en ekte labrador må det mange overtalelser til før hun vil bli med inn å spise frokost.
Selv lurer jeg på om hennes atferdsendring skyldes at jeg som er «flokklederen» har begynt å reise mye i jobbsammenheng. Hun skjelver når jeg tar fram reisekofferten. Samtidig lurer jeg på om en annen årsak kan være at vi etter fjorårets valpekull etter henne beholdt vi en valp. Fødselen ble dramatisk og endte med keisersnitt hvor hun også fikk fjernet livmor og eggstokker. Denne valpen er nå ca 9 mnd og nærmer seg sin første løpetid. Hun markerer dermed voldsomt rundt på tomta vår. Min eldste tispe har alltid vært svært rolig, håndtert alle nye situasjoner med ro. Hun har alltid vært selve symbolet på den trygge hunden som er fornøyd med livet. Denne atferden hun nå viser er ny for oss, og det bekymrer meg sterkt. Vi har vært hos veterinær, og alle prøver er normale.
Hva tror du? Føler hun seg truet av sin datter med kommende løpetid fordi det dufter «sterk», eller har hun fått en slags separasjonsangst siden jeg har begynt å reise mye? La meg tillegge at vi har vært veldig bevisste på at den eldste og den lille skulle få oppleve ting, gjøre ting hver for seg. Kan endringen skyldes at hun begynner å bli «gammel» og hjernen endrer seg? Tispa er ellers i utmerket fysisk form, slank, og hun får nok av mentale utfordringer da vi trener en del bruks.
Håper på svar da jeg synes det er trist å se hennes merkelige atferd.

Hilsen Lyngheims
www.lyngheims.com

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke godt å si nøyaktig hva årsaken er, men det er nok ihvertfall en kombinasjon av at du reiser mere, at valpen er i ferd med å bli voksen, og at det kanskje er i meste laget for henne. Hun var jo ganske gammel da valpen ble født, og det kan være slitsomt med en unge i huset når en er kommet i bestemor-alder. Hun kan nok føle seg truet av den unge, og du bør egentlig være veldig obs på utviklingen her, slik at det ikke blir en anspent situasjon mellom dem.

I dette tilfellet ville jeg faktisk hatt dem mest mulig sammen på tur, unntatt hvis den eldste slapper bedre av alene. Mye splitting kan føle til problemer på hjemmebane. Vanligvis sier vi jo at hvis en skal kastreres, så bør det være den yngste, slik at den eldste ikke kommer i noen konflikt. Jeg har ikke nok erfaring med dette selv, så jeg vet ikke hvor vanlig det er, – jeg har bare hatt noen få tilfelle av denne arten problem.

Jeg antar at det er en kombinasjon av flere ting, men trist at den eldste skal behøve å være så engstelig. Ta det på alvor, og observer veldig nøye forholdet mellom de to, evt. få hjelp til å se på det. Den yngste vokser til, og det er viktig at det ikke kommer til noen åpen konflikt. Kanskje er det allerede noe der, jeg vet ikke. – Det er også flere ting inne i bildet, men det blir for omfattende å spørre om alt det her.

Jeg går ut fra at hunden har hatt en grundig «vegg-til-vegg»-sjekk hos veterinær, så det er helt sikkert at det ikke feiler henne noe ? Det er det første jeg ville undersøkt.

Turid Rugaas