Hei,
Har sittet og lest litt om det du har skrevet om stress-symptomer tidligere, og har lært mye! Har alltid trodd at «jukking» er et uttrykk for dominans, men skjønner nå at dette er et uttrykk for stress.

Har selv et Flat tispe på 20 mnd som viser denne atferden endel. Spesielt når hun treffer en av kullbrødrene sine, noe som skjer med jevne mellomrom. I løpet av en times gåtur bytter de på å hoppe opp på hverandre, min hund mest i begynnelsen av møtet, den andre stort sett hele tiden. Min hund hopper også opp på andre hunder, men gir seg relativt fort, noen hunder hopper hun imidlertid aldri på, har derfor trodd at dette at hun skiller slik på ulike hunder, betød dominans.

Ellers er hunden rolig og grei, med unntak av at jeg opplever henne som noe masete innendørs. Dette arter seg slik at hun ofte kommer og stiller seg foran meg, og legger hodet i fanget mitt, mens hun logrer. Gir seg etter en stund når hun ikke får noen respons på denne atferden. Har også en tendens til å reise seg opp, og følge etter meg rundt i huset, selv om hun tilsynelatende sover før jeg reiser meg. Var tidligere flink til å sysselsette seg selv med bein og leker, mens hun nå virker å vente at jeg skal aktivisere henne.

Er all denne atferden symptomer på stress, og har du noen tips om hva som kan gjøres?
Det skal sies at vi går tur ca en time om dagen, tar det rolig, men lar henne springe stort sett løs når jeg har mulighet til det. Trener litt rolig med enkle søksøvelser. Går en del turer sammen med andre hunder, stort sett også da løs.
Trening ellers består i vanlig hverdagslydighet.

Mvh Greta

Svar fra Turid Rugaas

Riingen er et stress-symptom, ja. At hun gjør det på¨noen og ikke på andre kan ha noe med at hun blir opphisset / oppgiret / glad for/ noen mere enn andre. Det kan også ha noe med situasjonen å gjøre. Var det noen leking, løping eller annet opphissende i forveien, så slår det ofte ut på den måten.

Hvorfor gir du henne ikke respons på at hun ønsker kontakt ? Hvis hun trenger oppmerksomhet fra deg, for å føle at du bryr deg om henne, så er det vel naturlig å være litt vennlig mot henne ? Hvis hun gjør det mere nå enn før så kan det kanskje ha noe med å gjøre at hun ikke føler seg «sett» av deg. – Gi henne et par vennlige ord, et klapp – vis at dy bryr deg om henne. Deretter kan du ignorere henne !

Denn atferden, og at hun følger deg rundt i huset tyder på at hun ønsker nærhet – så la henne få det. Det behøver ikke være stress, men dt kan det være, av andre årsaker. Det vil være nødvendig å se på mosjon, trening, treningsmetoder, osv osv og dagliglivet ellers, for å finne ut hva som kanskje kan endres noe. Det er ofte bagateller og småting som kan gi store utslag.

Lydighetstrening har ofte den virkningen at hundene blir «klebrige» – ikke alltid selvfølgelig, men det skjer absolutt ganske ofte. Dropp det en periode, og ta hunden mere på nye steder hvor hun får snuse, se, utforske av egen maskin. Det vil si, ikke styr henne, la henne bruke sansene sine slik hun selv vil. I band eller løs, det spiller ingen rolle, men la bandet være løst, bare følg henne. Finn helt nye ting å utforske – søppelplasser, P-plasser, bussterminaler, industrihaller, eller hva du nå finner på. 10-15 minutter og hunden er mentalt sliten etterpå. Det er helt utrolig hvilken vikning det kan ha på hunder å bli stimulert på den måten.

Hjemme lager du et «beriket miljø» for henne ved å legge nye og helt fremmede gjenstander i huset eller hagen. Fjern dem etter noen dager og finn nye. Pappeske, badebasseng, kjeler, sleiver, leke-apparater – noe som gir lyd, noe som triller osv.

Lekene kanskje kjeder henne ? Hun er ikke unghund lengre, og da vil de ha litt andre utfordringer. De blir lei de samme gamle lekene og lekingen som hører barndomstiden til .

Utforskning er en av de tingene vi oftest bruker som stimulans for hundens hjerne.

Det går an å prøve ihvertfall.

Har hun nylig vært til vet-sjekk ? Det er lurt, for å evt. eliminere plager av fysisk art.

Turid Rugaas