Hei! Tusen takk for svar på mine spørsmål, og tusen takk for at du har skrevet og gitt ut boka «På talefot med hunden»! Jeg er helt enig i sitatet «denne boka burde vært obligatorisk for alle hundeeiere»!
Jeg er en smule utolmodig, så mens jeg ventet på svar prøvde jeg ut dette mot å ta forbudte ting med seg ut: Jeg gikk ut og beordret ham; «GÅ INN I BURET Å LEGG DEG!»(buret sto åpent og klart i gangen) hver gang han tok med seg en sko e.l. ut.(Han bruker buret om natta, og om dagen når han er alene også.) Jeg brydde meg ikke om tingen han hadde tatt ut, men gikk bare ut for å si bestemt i fra, at nå var det slutt på leken.(Han lå i buret bare noen få minutter). Dette var noe som jeg har blitt rådet til å bruke når han var for voldsom med ungene som valp, da avvising ikke hjalp. Orderen «gå i buret å legg deg» er altså innlært. Hundeinstruktøren kalte det «timeout» på noen minutter, når han ikke ville høre. Dette fungerte før, så hvorfor ikke prøve det i andre situasjoner også – tenkte jeg. Det så ut til at det var riktig så kjedelig å ligge i buret, når det var så mange andre ting en heller skulle ha gjort/vært med på. Og det fungerte veldig bra! Jeg har kun beordret ham inn i buret 5-6 ganger. Nå tar han bare stolt med seg ut SINE ting. Dette får han selvsagt mye ros og oppmerksomhet for. Jeg er også flinkere til å leke «prøv å fange tyven»-leken med ham med hans ting, i håp om at han får tilfredstilt dette behovet mer.
Når det gjelder å støte til med tennene når han skal smiske, har jeg satt meg mer ned på gulvet for å la ham få mer tid/anledning til å gjøre det riktig, og belønne ham for det når han bruker tunga, og er rolig. Dette ser også ut til å ha hjulpet. De gangene han hopper opp, uten at jeg har tenkt meg ned til ham, har jeg gjort det slik at jeg bare snur meg. Han er ivrig etter å hoppe på alle, så dette er noe jeg prøver å få gjennomført hver gang i håp om at problemet blir borte. Jeg skjønner at jeg ikke skal «knurre» og være for streng mot ham, ut i fra det du skrev. Dette var noe jeg prøvde for å «vise hvor skapet skulle stå», slik hans voksne lekekompiser gjør mot ham, når han ikke vil gi seg. For han gir seg ikke lett. Han er av den mest pågående typen. På grunnkurset jeg gikk på med ham, ble jeg rådet til å av og til la ham bli irettesatt av ei skarp, men rettferdig tispe. Og la ham få erfaring med å være sammen med nabotispa (dvergschnauser) var ikke å anbefale, da hun er redd, og går og gjemmer seg når han vil leke. Hun prøver å gi fra seg noen knurrelyder, men når han skal smiske og prøve å få med henne å leke, blir hun bare redd. Han ser ikke helt ut til å innrette seg etter hennes signaler. Hundeinstruktøren mente det trolig alikevel var henne som ikke var så flink til å snakke, da hun stadig blir løftet opp, hvis det blir noe ubehagelig. Det jeg har tenkt, ut fra hva jeg har lest i boka di, er; hva hvis de er sammen korte perioder av gangen, og jeg har ham i bånd, mens hun er løs, og i tillegg lar jeg ham bare få hilse på henne hvis han er rolig og viser dempende signaler? (Jeg roser og belønner når situasjonen er tifredstillende, og vi går hjem – hvis han ikke er rolig og «snill»). Har du noen innvendinger? Har jeg gjort noe galt?(dette er jeg åpen for, selv om jeg har fått det til å fungere på egenhånd med noen av tingene).

Svar fra Turid Rugaas

Det er mange ting som fungerer – faren er at folk bruker det de ser fungerer akkurat der og da, men ikke tenker over hva hunden EGENTLIG lærer av det (ved assossiering og av erfaring).

Du må med andre se på det fra to sider; hva jeg fikk til å fungere akkurat nå, og hva hunden kan lære av det over tid. Mange problemer oppstår fordi folk ser den umiddelbare reaksjonen, og ikke tenker over konsekvensene.

Møte med den lille tispa høres helt riktig ut, bortsett fra at det er tispa som skal gå, – du bare står rolig og venter. DU må nemlig bruke draoing eller tilsnakk for å få ham vekk, og det er opmerksomhet på atferden.

Det samme med det du kaller time out – du kan ikke bruke beordring av noe – du går ut selv.

Skarpe irettesettelser kan få en hund til å passe seg akkurat der og da – mest fordi den demper, ikke så mye fordi den forstår hva du mener. Du blir aggressiv, og demping kommer øyeblikkelig (stå stille, gå sakte osv). Langtidsvirkningen er at det blir fokus på feil atferd, som da ikke blir bedre (annet enn ved irettesettelsene) og i tillegg skaper usikkerhet hos hunden, som igjen gir seg utslag i stress, som igjen gir seg utslag i hopping, draing, biting, osv osv.

De fleste instruktører ser korttids-virkningene. Jobber en med problemer så ser en langtidsvirkningene, som ofte kommer av korttids-irettesettelsene.

Jeg ville definitivt ikke brukt buret som straff, og skarpe irettesettelser er for utålmodige folk som ikke ser lengre enn øyeblikkelig effekt.

Turid Rugaas