Jeg har en kompis som gjerne vil anskaffe seg en hund en rase med veldig lav populasjon, men etter å ha sett litt rundt og snakket med noen oppdrettere begynner han å lure litt på hd hos rasen, ser at de avler på hunder med hd e. Vet at med raser med lav populasjon må du gjerne bruke hunder med hd, men tenker at det ikke kan være riktig å bruke avlsdyr med så sterke grader? Hadde vært fint med noen synspunkter om dette. Dette er en stor rase, hanner fra ca. 70 kg, og tisper fra ca. 50 kilo.

På forhånd takk

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Heisann!

På dette området er det mange delte meninger, så du kommer nok til å få ett svar for hver person du stiller dette spørsmålet til. Jeg bygger mine meninger bl.a på det Malcom B Willis skriver i sin bok «Genetics of the Dog» og avhandlingen til Lennart Swenson om HD hos svenske hunder.

Slik jeg ser det, er det to spørsmål her: hensynet til dyret selv – og hensynet til rasen.

Et mordyr av en stor tung rase med sterkere grad av HD vil få en mye større belastning på hoftene under drektigheten enn ellers. Store tunge raser for ofte mange valper og store valper, og børen blir tung å bære. Dette kan føre til smerter hos mordyret selv, noe jeg synes ikke er riktig å utsette henne for.

Man må jo også tenke på risikoen for valpene, for de raser som har vært undersøkt, har HD hatt middels til stor arvbarhet, og da blir det mer og sterkere grader HD etter foreldre som selv har HD og sterkere grader. Hunder med en mor eller far med HD E løper en stor risiko for å utvikle HD selv, og kanskje middels eller sterk grad. Dette kan gi symptomer i form av smerte og dårlig bevegelighet og gi nedsatt livskvalitet og levetid.

Kjøper man en valp med en mor eller far som har HD, går det heller ikke an å tegne forsikring som dekker veterinærutgifter eller død på grunn av HD – og da kan man risikere at det blir et kostbart hundehold.

Så er det dette med små populasjoner. I en liten populasjon, kan man ikke være så streng i seleksjonskriteriene at man utelukker så mange av dyrene fra avl. Det er et viktig hensyn å ta, men det betyr ikke at man skal bruke rubbel og bit i avl.

Ser man på rasen i Norge eller i Norden, så er kanskje populasjonen liten – og HD frekvensen høy? Men hvordan er det internasjonalt?

Det er litt vanskelig å svare mer konkret uten å vite hvor mange individer som finnes i Norge og totalt internasjonalt, og hvor mange hunder som har forskjellige grader av HD (både her i landet og internasjonalt). Det kan være nødvendig å bruke hunder med HD i avl hvis man skal bevare rasen, og ikke ønsker å miste genetisk mangfold. Men – det kan også være at det er nok hunder som er fri (eller fri + svak grad) at det holder. Alle restriksjoner til sammen i en rase skal ikke utelukke mer enn 50% av populasjonen fra avl. I en liten rase er det viktig å ikke la enkelte hannhunder bli far til for stor del av valpene som blir født (viktig i alle raser, men vanskeligere å unngå i en fåtallig rase). Det er mange hensyn å ta for å få et totalt sett godt resultat.

Hvis din kompis har veldig lyst på en hund av denne rasen, så har han to gode valg slik jeg ser det:

Sette seg godt inn i rasen i Norge/Norden, og finne frem til en eller flere oppdrettere som har god HD statistikk i sitt oppdrett. Passe på å kjøpe valp der mor og/eller far har så pass mange avkom og høy prosent som er røntget at man kan forvente at de får lavere frekvens av HD enn det som er snittet for rasen (det er ingen garanti, men det gir et best mulig utgangspunkt).

Se på rasen i andre land, se om det finnes land der det er bedre HD statistikk – og der dette ikke heller er høy frekvens av andre arvelige problemer – og finne en oppdretter der. Det kan jo være verdifull for rasen i Norden å få nytt blod.

Som du forstår er det mange hvis…., og dersom… i en slik situasjon – dersom du vil ha mer konkrete svar, så kan du gjerne spørre igjen!

Vennlig hilsen Veterinær Cecilie Strømstad