Hei,
Jeg skulle gjerne blitt nøye forklart sammenhengen mellom HD og arvbarhet for dette. Kan noe om arv og er engang blitt forklart HD med eksemplet med parring mellom svart og hvit kanin, men HD gir seg jo utslag i flere grader. To frie hunder kan få kull med sterk grad. Neste gang kan en av disse hundene gi frie valper. En hund med HD kan hvis man er heldig gi frie valper allikevel. Jeg har ingen planer om å bruke hund med HD i avl, men ønsker så sterkt som mulig å unngå HD i avkom. Linjeavl er vanlig på min rase (Golden), men det er vel ikke det sunneste? Man forsterker kanskje endel ytre trekk man liker, men det er vanskelig å vite hva man ellers forsterker som man egentlig ikke vil ha… Går man langt nok tilbake på linjene er nesten alle i slekt…. Hvor langt fra hverandre i linja burde to hunder være for parring?
Tusen, tusen takk for svar
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
HD er en arvelig lidelse, og arvegangen styres av flere gener. Det betyr ganske riktig at en hund som selv er fri, kan få avkom med HD, og at en hund med HD kan få avkom som er fri. Arvbarheten for HD er ganske stor, men den varierer litt fra rase til rase. Det er også stor forskjell på hvor stor andel av avkom etter frie hunder som har HD, fordi en fri hund kan ha mer eller mindre anlegg for lidelsen. Kort fortalt vil en hund med mye anlegg for HD (som betyr alle hunder som selv har HD, og noen av de som er fri) gi flere og sterkere grader hos sine avkom enn en som har mindre anlegg. Hvis du vil velge avlsdyr på en slik måte at du får minst mulig HD hos avkommene, må du få oversikt over frekvensen av HD i rasen. Så må du se på søsken, halvsøsken og avkom hos de aktuelle avlsdyrene. Dersom det er få hunder, eller få som er røntget blir det som å spille bingo det kan gå bra, og det kan gå dårlig men det vet du ikke noe om på forhånd. Hvis det er mange som er røntget, og frekvensen av HD er høyere enn rasegjennomsnittet må du forvente et resultat som ikke er så bra. Dersom HD frekvensen i avlsdyrenes familie er bedre enn rasegjennomsnittet, kan du forvente et godt resultat. Til slutt er det viktig å huske på at ett valpekull er et for lite tall hunder til å trekke bastante slutninger tilfeldighetene rår!
Så til det andre spørsmålet ditt. Det er ikke lett å gi noe absolutt svar på. I utgangspunktet er jo all raseavl linjeavl, fordi alle hunden har felles aner. Det som du kan tenke på når du skal se på stamtavler, er at de hundene som er i de første to tre generasjonene, er de som har størst betydning for avkommene fordi det er de som bidrar med flest gener!
For å lese mer om både HD og linjeavl, anbefaler jeg at du leser bøkene: Genetics for Dog Breeders av Roy Robinson ISBN 0080374921 og Genetics of the dog av Malcolm B Willis ISBN 0854931767.
Veterinær Cecilie Strømstad