Hei,

jeg er en lykkelig Berner eier til hannhund som er snart 1 år.
Har lest begge bøkene dine og jeg er kjempe fornøyd, føler til og med at jeg får hjulpet andre. Har også godt på Språkkurs hos Torleif Lundqvist. Jeg har 2 spørsmål:

Hver gang jeg slipper hunden løs, ber jeg han sette seg, så sier jeg fri gutt, så løper han.

I det jeg sier sette seg med en helt vanlig stemme, rister han seg (demper), dette har han begynt å gjøre veldig ofte. Jeg kan ikke tro at han har opplevd noe negativt rundt det å sette seg, jeg har jo opplevd en gang i blant, når jeg ber han gjøre noe at han plutselig klør seg osv. Kan det ha noe med at han får godbiter, når han kommer med de dempende signalene (strekke seg, riste seg, slikke snute osv). Har du opplevd dette før??

En ting til: Jeg lurer litt på det rundt unghund fasen, leter etter noen gode bøker på området? Hva foregår osv? Vi har begynt å merke en forkjell på Teddy (han var rimelig stri som valp da de var 10 i kullet), den ene uken er han rolig, tålmodig osv. Den andre uke kan han være små tøff, kjefte litt på oss, og noen ganger når han er løs, kommer han kjempe fort mot oss, bjeffer og bøller helt uten mening, vi bare overser han selv om det er vanskelig. Hva mener han med dette?

Hadde vært velig artig og fått svar og tips i fra deg som er selve guruen på dette.

Hilsen Silje & Teddy.

Svar fra Turid Rugaas

Teddy høres ut til å være en helt normal unghund, – litt opp og ned, litt overivrig noen ganger, og dessuten føler ubehag ved stadig å bli bedt om å gjøre ting.

Joda, dette kjenner jeg godt igjen.

Hvis han bruker demping når du ber ham om noe, så bør du se litt på hva du gjør og hvordan du gjør det. Han føler ubehag, og det må vi bare akseptere, og finne ut av hvorfor. Siden du har gått hos Lundquist, så regner jeg med at du bruker blikkontakt når hunden skal gjøre noe. DET bør du droppe. Det er en av de tingene som virkelig stresser hunder – det virkewr masete og unødvendig, og har ingen hensikt utenom å gi oss en falsk følelse av kontroll. Neste gang du skal til å be hunden om noe, så tenk deg om : er det noe jeg virkelig trenger å mase om ? vi maser ofte mye mere enn vi strengt tatt trenger. Og som alle tenåringer, reagerer også hunder på mas. Er det noe hunden har veldig lyst til, men ikke får gjøre, så kan det være årsaken, og da passer du bare på at sittingen ikke drar ut og drar ut i tid. Det holder med et ene sekundet eller to, og blikkontakt kan du bare glemme. – Jeg foretrekker forresten å gi en visuell beskjed, med handtegn, og bruker ikke stemmen i det hele tatt med slike unge hunder og i slike situasjoner. Hunder er først og fremst visuelle, og tar lettere til seg et synlig tegn istedetr for stemmen.

Se litt på disse tingene.

Jeg vet ikke om noen gode bøker om unghunder. De jeg har lest har vært lite bra. Men egentlig er det enkelt, og hvis en bare tenker på den normale utviklingen hos en hund, så kommer du langt:
– 5 mnd hund = 5 år gml barn i mental utvikling
9 mnd hund = 9 år gaml barn
osv opp til voksen alder (ca 24 mnd for hunder, 20-24 år for barn.

Det stemmer forbløffende. Både med hensyn til de kravene vi kan stille, hundens/barnets konsentrasjonsevne, evne til å huske, interessen for jevnaldrende av egen art, hormoner i kaos, og alt det andre. De hisser seg ofte fort opp, bl.a. Fjortiser, f.eks. er fjortiser både blant hunder og folk. De smeller med dørene som jeg pleier å si.

Skal en beholde disse tenåringenes tillit så må en ha tålmodighet og greie å beherske seg. Plutselig en dag er det over.

I flere av disse periodene når en merker at de ikke greier å konsentrere seg, og beherske seg, så ta det rolig. Tren mindre, bruk mere tid på miljøtrening og sosial omgang med andre hunder. Slapp av, når det roer seg så kan en ta opp tråden igjen. I perioder trener jeg bare ting hundene liker å gjøre, og det er ofte å gå på nye steder, søke godbiter eller ting, gå litt spor, – altså jobbe litt på hundens premisser.

Litt grenser har vi, men dem kan vi gjennomføre på en rolig måte, og hjelpe hunden til å huske det. Det hender konsentrasjonen er på minus-sida, og da nytter det ikke å forlange noe som helst. Det de ikke kan, det kan de ikke.

Den bøllete atferden hans når han er løs på tur kan komme av at 1)dere har lekt med ham/kastet pinner
2) eller han bare er i bøllehumør fordi det er gøy å løpe løs 3) eller evt. generelt litt høyt stress fordi dere forlanger LITT for mye av ham i trening

Flott at dere overser det. Jeg ville også begynne å lære ham et synlig tegn som betyr «stopp det der – («hold your horses») – når en unghund kommer brasende mot meg, så ser jeg vekk, og viser tydelig handflata mot hunden. Siden kan du bare løfte handa, så lar de være å mase på deg. For det er en form for mas om å få dere i litt aksjon. Det er derfor viktig at dere ikke går i den fella.

I denne perioden trenger de litt fysisk trening – med måte, men slik at de kan utvikle fysiske ferdigheter. Gå nye steder, nye underlag – både asfalt, gulv, trapper, gress, grus, vått, fliser, alt mulig. Nye ting å bruke sansene sine på – det er mye, mye viktigere enn å drive med lydighet. La hunden få være nysgjerrig, og se, snuse, lytte, smake, prøve ut nye ting og steder. Da utvikler de seg, både hjernen, evne til å takle ting, fysiske ferdigheter, og er en mye sunnere og mere naturlig form for trening enn noe annet.

Finn andre hunder å gå tur sammen med hvis dere ikke allerede har det.

Alle hunder får perioder i oppveksten hvor de kan være ganske uspiselige, akkurat som våre tenåringer. Det går over. Straff og sinne bare ødelegger forholdet, så behold tålmodigheten og finn andre måter å takle det på. Det høres ut som dere er i stand til det !

Lykke til !

Turid Rugaas