Jeg lurer litt på en ting på en adferd min hund har.
Min hund har alltid blitt oppfordret til å ikke leke i bånd. Jeg har aldri vært sint eller irritert i denne opplæringen, bare holdt ham igjen i selen og sagt lavt, «rolig», «vent» eller «ikke nå». Denne opplæringen tok han bra i valpetiden og ungdomtiden.(Fra 8 uker – 10 uker fikk han selvfølgelig hilse vilt og uhemmet på alt og alle han ville, for å vende seg til verden. – og så en gradvis nedtrapping mens i bånd.) Hadde masse «fri» hilsing og lek hele livet.
Men så til spørsmålet. Nå er det slik idag, at de gangene jeg en skjelden gang sier han får lov å hilse på en annen hund når han selv er i bånd, (feks når en annen hund overfaller ham med glede, og jeg ser eier ikke har noen kontroll), så vil han ikke, – han blir ikke sint eller noe slikt, men demper veldig, senker hode og nakke veldig, ser vekk, og til om med om nødvendig går å stiller seg bak meg kanskje for å gjemmer seg (??)bak meg om de andre (eier eller hund) ikke tar noen hint. Dette gjør han selv med hunder han kjenner og liker godt når begge er i bånd. Men når vi da slipper begge, svarer han med full lek. – med en gang tvert.
Lurer da på; Er det bare at han er VELDIG flink og lydig (husker hva mor har sagt før)? Prøver han å oppdra de andre hundene til det samme? Eller hva er det som skjer i hans hode.
Denne veldig markerte dempingen ved «hilsing i bånd» har bare kommet nå nylig siden hunden var blitt 2 år. Før så var han bare lydig og satt ved min side og trippet, for en frikommando. Mens nå; total demping fra a til å i bånd. Selv med de hundene han er kjempeglad i.
Først så trodde jeg han var blitt syk, men når jeg så denn plutselige ekstasen og leken når jeg tok av båndet, måtte jeg revurdere mine bekymringer.
Svar fra Turid Rugaas
Dette er noe vi kjenner godt. Sier du NEI (selv om du er aldri så mild istemmen) til noe om og om igjen, så vil hunden assossiere det med noe som ikke er lov – kanskje til og med farlig. Sier du om igjen og om igjen NEI til en bestemt ting, så vil i de fleste tilfelle hunden skygge unna den tingen. Samme om du tar fra hunden muligheten til å gjøre det, eller hva som helst annet. Assossieringen blir at det ikke er lov – altså kan det være skummelt.
Så jeg ville ikke kalle det flink og lydig. jeg ville kalle det tillært negativ assossiering. Og det er det store aberet med å trene på den måten, og det er også derfor jeg lærer hundene det på en annen måte, for å unngå negative assossieringer, og forbinde det med noe positivt istedet. Jeg lærer hunden å følge meg ved et nøytralt signal, og når hunden følger får den ros og belønning, selv om den ser på den andre hunden. Det virker helt anerledes positivt enn å lære hunden at den ikke skal gå dit.
Hunden din har altså lært at hunder er noe negativt når bandet er på, men ikke når bandet tas av. Synd, men du kan snu det med trening. Det bør du, da det høres ut på din beskriving av hunden i slike situasjoner at han faktisk er litt usikker/redd – kanskje til og med ganske redd – og det kan utvikle seg til det verre om du ikke gjør det på en annen måte.
Du har vært veldig flink på en måte, og gjort det «riktig» etter oppskriften, men har ikke tenkt på de mulige konsekvensene. – og det er ikke så lett heller om en ikke har sett i mange, mange tilfelle hva som faktisk kan skje.
Du har en sammenligning i å si NEI hver gang valpen tar noe «ulovlig» i munnen for å smake på det. Til slutt er det mange som får kjempeproblemer når de skal lære hunden å apportere. Den har jo lært at det er ulovlig å ta noe i munnen. Og dette gjelder for ganske mange andre ting i dagliglivet også.
Beklager, men jeg tror faktisk det er det som har skjedd.
Turid Rugaas
