Jeg har en herlig rottweilervalp på 8 mnd. Jeg har klikkertrent henne fra første stund jeg fikk henne, har ALDRI tatt henne fysisk for noe som helst. Jeg trener kun med positiv forsterkning/negativ straff. Og korrigerer aldri i treningssituasjoner. Jeg driver med sporsøk og lydighet. Jeg er en «ensom fugl» i klubben når det gjelder denne måten å trene på, derfor har jeg ikke noen å spørre når jeg får problemer. Det er ikke ofte jeg har hatt direkte problemer med henne, men det hender i blant at jeg blir i tvil om hva som er rett å gjøre.
Det problemet jeg har nå er at hun har nettop hatt sin første løpetid. Hun reagerte voldsomt på den og ble helt forandret. Borte var den rolige avbalanserte valpen og jeg slet i ukevis med en stressa, masete og ukonsentrert hund. Og hun har blitt fryktelig ulydig. Innkallinga som før satt som støpt er rett og slett borte, hun bare ser på meg når jeg roper og så stikker hun en annen vei. Vi kom oss heldigvis gjennom det uten at noen tok skade av det, selv om jeg ofte hadde lyst til å filleriste henne.
Nå er hun falt til ro igjen og vi trener som før. Men hun er blitt fryktelig hissig mot meg. Det er stort sett bare meg det går ut over. Dersom jeg må fjerne henne fra noe (hun er begynt å stjele mat) så knurrer hun og viser tenner og dersom jeg da tar i henne så biter hun etter meg. Dersom jeg står oppreist og hun får anfall av frustrasjon for noe så kan hun godt finne på å hoppe opp og bite meg hardt i låret. Jeg tror ikke hun har smerter av noe slag, og det kommer alltid i forbindelse med at hun blir hindret i å gjøre som hun selv vil.
Blir hun for ille så bare setter jeg meg på huk og holder henne inntil meg mens jeg snakker rolig til henne og stryker henne langs siden, da roer hun seg nesten alltid med en gang og jeg kan slippe henne og hun er helt fin. Er hun virkelig opptrekt og det tar lang tid å få henne rolig så setter jeg meg helt ned på rompa og legger henne på rygg i fanget mitt mens jeg stryker henne på magen. Det pleier å hjelpe.
Jeg har alltid trodd på denne måten å gjøre det på for å unngå at hun ble redd meg, men nå begynner det å bli virkelig vondt når hun biter, og jeg får stadig kommentar fra folk på trening at jeg kjører et livsfarlig løp med henne fordi hun helt klart ikke kjenner sin plass i forhold til meg. Jeg har fått råd om å sette henne skikkelig på plass en gang for alle og jeg ser jo at andre som har unghunder på samme alder slipper slikt tull fra sine hunder. Noen av dem har tilogmed lagt hunden i bakken og bitt den til den skrek når den oppførte seg slik, og det har blitt slutt på å sette seg opp mot eieren.
Hvordan takler dere slike situasjoner? Og hva synes dere jeg bør gjøre?
Takknemlig for svar!