Vi har en schæferhann på 2 år og 3 måneder, og ei schæfertispe på 8 og et halvt år. Tispa har vi aldri hatt noen særlige problemer med, men det stiller seg litt annerledes med hannhunden.
Å gå tur i bånd arter seg veldig problematisk. Han vil helst bare snuse og gjerne dra med oss etter. Virker som han har et enormt behov for å snuse. Vi har prøvd med kjemisk kastrering en gang, hvor vi ikke merket den store forskjellen. Uansett kommer vi til å kastrere ham etter konsultasjon med veterinær, da han har sterk HD. Vi har ikke merket noe særlig symptomer på det ennå. Det verste problemet med å gå tur er at han ikke «tåler» å møte andre hunder. Når vi møter hunder prøver han å ta fart for å løpe mot de, han bjeffer og knurrer og gjør seg ordentlig stygg. Det er bare jeg som kommer til å ha ansvaret for han etterhvert og jeg føler at jeg ikke klarer å holde ham igjen. Han har aldri gjort noen noe vondt og jeg tror at han er stresset og kanskje litt redd.
Før vi går ut på tur er det alltid mye piping, skriking og masing. Etter å ha lest litt hundelitteratur har jeg prøvd å sette meg ned og slappe av når det skal skje noe, og jeg merker at han roer seg. Et av problemene her i huset, tror jeg, er at vi ikke oppfører oss likt i forhold til han. Gjennom sitt to-årige liv har han hatt veldig mange mennesker å forholde seg til, ikke så mange hunder, og har flyttet en del.
Nå har det blitt slik at jeg ikke føler at jeg klarer å gå tur med han og er litt redd for hva som kan skje hvis vi møter andre. Vil ikke skape ubehag for andre. Han reagerer også veldig i bilen når vi kjører forbi både folk og dyr.
Med tispa vår har vi vært utrolig heldige. Hun kom til oss som 16 måneder gammel, og har fra dag 1 trasket rundt i hagen uten tegn til å stikke av. Hannen stikker gjerne av, men ikke så langt, og hvis det kommer en syklist eller en gående på veien, løper han bort og begynner og bjeffe rundt beina på dem. For at forbipasserende skal slippe slike uhyggelige overraskelser er vi nødt til å holde ham i bånd hele tiden. Noe som jeg synes er litt trist. Det er ikke vanskelig å se at han er kjempeglad når han får løpe fritt.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal ta tak i først. Er fullstendig klar over at vi må få bedre kontakt med han slik at han hører på oss. Men føler mest på å gjøre han mindre stresset først. Kanskje man kan kombinere dette? Utifra detjeg har erfart med han, vil jeg si han er veldig stresset. F.eks. når det kommer folk er han så ivrig etter å hilse på at han skjelver. Han virker ikke redd da.
Jeg har snakket med veterinær om disse problemene, og han mente at det var vanskelig å gjøre noe med. Det synes jeg var veldig vondt, hunden er den snilleste og gladeste jeg vet om. Men rett etterpå kom jeg over denne siden på internett, og jeg øynet håp igjen!!! Har også kjøpt boka di, nå nylig!
Håper du kan gi meg noen gode råd om hva vi kan gjøre! Vet at det sikkert ikke er så lett siden du ikke har observert hunden, men kanskje det er aktuelt med en privattime? Vet ikke hvor du bor, men vi bor på Dokka i Oppland. Hvis det er langt unna deg, er det kanskje noen i nærheten her vi kan kontakte? Til informasjon har jeg vært i kontakt med henne vi kjøpte hunden av, og hun fortalte meg at resten av kullet han var i, også virket veldig stresset.
Håper på svar, og at vi kan å gjøre noe med denne atferden!!!!!
Med vennlig hilsen
Merete