Hei Runar.

Du imponerer meg min dine kunnskaper, og jeg henvender meg derfor til deg, etter maaange forskjellige meninger om mitt kommende spm:

Har to hunder av samme rase ulikt kjønn der tispa er ca 4 år eldre.

Jeg syns hun alltid har hatt en noe voldsom og utrivelig oppførsel mot yngstemann og har sagt fra til henne (skammer meg) når den yngste har vært i nærheten.

Vet jo nå at dette var veldig feil men hva syns du jeg skal gjøre med hennes oppførsel???

La meg ta et eksempel:

Vi er ute og går i skogen. Begge er løse. Den yngste er veldig glad i å gå rundt å snuse for seg selv.
Tispa kan da f.eks. stå noen meter foran ham i «angrepsposisjon/lekepos.» Når da hannen kommer mot henne står hun helt stille, han ser henne og løper mot henne, i en bue, hun løper likevel mot ham, napper ham i pelsen, lager lyd og så løper de sammen innover skogen.
Jeg syns ikke det ser noe hyggelig ut, hverken for han eller i det hele tatt og har da sagt at hun skal roe seg, eller jeg har ropt henne inn.

Hvordan vet jeg at hun behandler ham ordentlig?
Når ser jeg grensen for FOR hard behandling?
Vil sa nevne at denne tispa mi er utagerende mot andre tisper og er voldsom av seg i lek og oppførsel.

Med ham har hun dog vært snill med, han har tatt f.eks griseører rett ut av munnen hennes da han var liten…hun knurrer, men lar ham holde på.
Hva betyr dette?

Jeg sier ingenting lenger når hun «tar» ham, men hvordan vet jeg at de enten bytter posisjon eller…?

Blir litt usikker, for jeg har fått beskjed om at jeg ikke skal la henne gjøre dette mot ham…

Kunne du gitt en stakkar noen gode råd??

Han sier henne ikke i mot. Hun får mat først, jeg hilser på henne først uten at han gjør noe på det, bare for å nevne det 🙂

Svar fra Runar Næss

Hei

– for meg høres det ut som om du bekymrer deg helt unødig. Det du forteller meg her er en historie om to sunne friske hunder med stort sett normal atferd og ingen problemer – det jeg kan se.

Tispa som ligger i skogen å jakter på «guttungen» er det naturligste i verden for hunder, og ikke noe som verken han eller du behøver å plages over. Disse skinnangrepene er bare med på å opprettholde tispas possisjon, og ikke til for å skade den yngre hannen. Helt sundt og normalt. La dem være!

Grensen for HVOR hardt en hund kan ta en annen kjent hund setter jeg personlig ved bitt med kraftig risting, eller bitt med punkteringer (sår). DA sier jeg stopp og lager nye grenser & regler.
Siden hun er litt voldsom av natur (læring) og i tillegg har tispeaggresjon, så vil jeg jo anbefalle å belønne ro og myk oppførsel så mye som mulig.

Som valp hadde den nye hannen privilegier som han ikke kan regne med å ha så mye lenger. De fleste hunder gir fra seg mat til valper, det er bare helt normalt. Men DET tar slutt en dag 😉

De to kommer neppe noen gang til å bytte possisjon. Tispa har fordelen av å være eldre, og hun har fordel av å være…….tispe! Jeg har ennå tilgode å se en ung hannhund som tukter en eldre tispe av samme rase. Så DET kan du ta helt med ro. Se på dem som et ektepar som har sine diskusjoner av og til – men innerst inne er de glad i hverandre, og avhengig av hverandre 😉
I tillegg er de begge glade i deg – og du i dem. Senk skuldrene og nyt livet.

Dukker det opp andre ting må du selvfølgelig bare spørre igjen – jeg er her for deg 😉

Mvh,
Runar