Min søster som har ei schäfertispe på 2,5 år. Når hun treffer en fremmet hannhund/valp gjør hun enten: Oppførsel 1: (i bånd, mot hannhund og valper) Piper, logrer, hiver seg mot og virker veldig ivrig og vennlig. Når de får hilse går det først greit, så eksploderer tispa. Skikkelig sinna og vil ta den andre. Den andre har ikke provosert. Vi tror hun trenger veldig lang hilsetid, men hvilken annen hund gidder hilse så lenge? Eller oppførsel 2: (i bånd, hannhund og valper) Sinna, sinna, sinna. Mot tisper: unødvendig å la henne hilse… Når hun er løs kan hun enten springe mot og være sinna og «ta» den andre. Hun bråker veldig, men skader ikke. Har selvsagt ikke sluppet henne med valper i nærheten. Mot sterke hannhunder blir hun veldig puslete og vil gå mellom bena på mamma. Ellers i skremmende situasjoner går hun også mellom bena. Som når hun går tur sammen med en hannhund hun kjenner og han vil veldig gjerne ri, sier hun ikke ifra selv. Hun går heller til mamma og da mellom bena.
Jeg har tispas kullbror, disse har vært sammen veldig mye og han kan hun si ifra til på vanlig hundemåte. Tispa blir mye tøffere/agressivere når hun har «brutter’n» i nærhet. Jeg har nå fått en hund til, ei tispe som nå er 10 uker. Min hannhund er stort sett glad i alt og alle, kan leke med hannhunder så framt den andre viser agressivitet)
Jeg og min søster er mye sammen og det hadde jo vært fint om tispa kunne tolerere min valp også. MEN hva mener tispa egentlig? Hun piper og logrer og virker snill som bare det, men nå valpen kommer nærme (ca 3 meter) blir hun et sinnamonster. Hun har fått gå inntill buret til valpen en gang (hun virket jo så snill), da snuste hun, og viste dempede signaler, så plutselig sinna. (valpen tok seg ikke nær av dette) Vi har derfor holdt henne unna. når valpen sover (trygt i bur i annet rom) har vi tatt henne fram og tispa kan forsiktig gå mot rommet (døra åpen), men ikke helt bort så skygger hun unna. Akkurat som om hun er redd. Sånn ellers er hun ikke miljøsterk selvom hun har vært en del i miljø. Liker ikke barn og fremmede, men når hun først har blitt kjent er alt såre vel. Hun kan også reagere hvis noen hun kjenner har vært inne og skiftet klær. Når de kommer ut igjen, kan hun sinnabjeffe, gå mot og hoppe opp. Hun biter ikke, bare dytter med snuta. Vi kan se forskjell i bjeffing og språk når hun skjønner hvem det er, men fortsetter å bjeffe ut angsten. Jeg er ingen ekspert, men utfra det jeg har lest og sett tidligere vil jeg si at tispa har lite selvtillit. Hva tror du? Og, har du noen råd på hvordan vi skal trene med henne slik at hun kan bli venninne med min valp? -Og tryggere på seg selv? Dette ble langt, men har prøvd å beskrive situasjonen. Håper du kan svare. På forhånd TAKK!

Svar fra Turid Rugaas

Her er det flere ting som kan ligge bak. Schæfer-tispa er veldig usikker og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg, men har VELDIG lyst. Det blir bare for tett, og da stiger stresset, stresset gjør at sinnet stiger, og derfor eksploderer hun.

Når vi trener slike hunder, så er det veldig viktig å la henne få god tid på seg til å kikke og glane på andre hunder på så lang avstand at hun ikke blir stresset og sint. Ettersom hun kommer nærmere, og blir der litt, så stiger stresset fra sekund til sekund, og så kommer reaksjonen. Det hjelper med andre ord ikke å la henne holde på lenge, tvertimot, hun skal ha så stor avstand at hun kan se den andre uten å bli stresset og sint. Det vi vanligvis gjør er å gå litt fram og tilbake på lang avstand, la hunden kikke på den andre, og så lokke hunden med oss en annen vei, komme tilbake litt nærmere igjen og la henne se litt til.

Me altså ikke borti den andre i det hele tatt.

Det andre som pleier å hjelpe utrolig bra er å begynne å gå tur sammen med annen hund. I band, med avstand, men gå i samme retningen, gjerne med eierne imellom som en barriere. På den måten får hundene tid på seg til å se, lære å bli kjent med den andre uten nærkontakt, og vil etterhvert roe seg med hverandre. Når hun da rolig går bortil den andre, så lokk henne vekk igjen etter 2 sekunder, så ikke stresset stiger ved nærkontakten. IKKE dra I BANDET, det vil bare utløse eksplosjon.

Jeg vil ellers anbefale at dere får hjelp til trening, det er mye lettere med litt veiledning. Treningen er enkel, men må gjennomføres ganske konsekvent og i hundens egen takt, så hun ikke blir stresset – hun trenger miljøtrening ganske enkelt, og den kan legges opp så den passer denne hunden.

Vil du ha tips til trener, så ta kontakt med meg privat.

Turid Rugaas