Hjelp, vi blir en familie!

For et halvt år siden overtok vi en fem år gammel blandingstispe som vi har blitt utrolig glad i. Hun er littegranne redd barn, men har aldri vist noe tegn til aggressivitet til noen. Men hun unngår barn og drar en annen vei når hun ser en gruppe med små barn.

Nå skal vi imidlertid bli foreldre i Juli for første gang, og er litt redd for hvordan vi skal gjøre det. Hun er såpass stor og sterk (men veldig rolig, ikke noe hopping og spretting)at jeg er litt nervøs og derfor gjerne vil gjøre alt riktig med en gang. Jeg skal ikke la barn og hund være sammen alene selvfølgelig, men hva hvis hun blir sjalu?

Jeg må jo kutte ned på endel turer når babyen er nyfødt, og det blir kanskje ikke fullt så mye tid til henne. Jeg skal prøve og ta meg like bra av henne som jeg gjør nå, men det er klart det kommer til å være unntakstilstand et par tre uker etter fødselen…. (hun er litt bortskjemt fordi hun har vært mammas baby til nå 🙂

Hvordan skal jeg håndtere situasjonen? Jeg er bare nervøs siden det i utgangspunktet er en hund som er litt redd barn fra før, og hun er overhode ikke vant til dem. Er det et problem å venne henne til et barn nå som hun allerede har fylt fem år?

Vet at jeg stiller forferdelig dumme spørsmål, men allikevel: Jeg leste her inne at en baby blir oppfattet som valp, men jeg håper ikke at dette betyr at hunden kan «sette den på plass» som den hadde gjort med en valp?

Hunden vår liker ikke så godt at vi klapper andre hunder når vi er på tur, da bjeffer hun og blir litt sjefete mot den andre hunden, viser jo tegn for sjalusi der også, eller feiltolker jeg det?

Med vennlig hilsen og håp på svar!

Svar fra Turid Rugaas

Du kan ta det helt med ro. Hunder innretter seg utrolig bra i familien sin, og så lenge dere fortsetter å la henne være et familiemedlem når babyen kommer, så vil tingene utvikle seg helt normalt, det vil si hun vil bli litt forundret over det som skjer, men hun vet antagelig allerede nå at du er gravid. Hunder tar seg av de nye «valpene» ved å være forsiktige med dem – de «tar» ikke valper ! Og hun er ikke sjalu når dere klapper andre hunder, hun er redd for at nærkontakten kan føre til at dere kommer i slåsskamp, – hunder går imellom og stopper slik nærkontakt for å beskytte flokken sin mot bråk, – det kan hun komme til å gjøre når du holder barnet også, men det vil bare skje på en ufarlig måte, – du forteller henne helt rolig at det er i orden, og at du ikke er i fare.

At hun ikke er så glad i barn, og går unna dem, er bare fint. Hun vil antagelig gå unna og holde seg vekk fra babyen i starten også, og så vender hun seg gradvis til at barnet er der, og så er det opp til deg å lage en hyggelig atmosfære rundt samværet. Snakke hyggelig med hunden når du ammer, la henne få være med på bleieskift – noen hunder blir flinke til å hente talkumflasker og bleier og hjelper dermed til – det liker de. Ta henne allerede nå til det stedet du skal stelle babyen, la henne se tingene, vende seg til at du driver med ting ved stellebordet.

Om du ikke får gått så mye tur med henne i den perioden, så kan hun likevel være med på ting, og det er det viktigste – at hun ikke blir satt utenfor det som skjer.

Når du er på klinikken, så send et babyplagg med lukt med hjem, så hunden får lukte på det. Når du k9ommer hjem, så la noen andre holde babyen, mens du lar henne hilse på deg først – hun har savnet deg, og det er viktig at hun får den kontakten. Så får hun se og snuse på babyen. Hun vil antagelig bare gå vekk, – helt OK ! Det kommer etterhvert at hun forstår at dette nye vesenet er en del av familien.

Jeg hadde selv 4 hunder da min datter kom hjem med tvillinger, og to av dem kunne ikke fordra barn. De hilste på dem, med all mulig avsky i ansiktet, men det falt dem da ikke inn å gjøre dem noe ! De var nemlig ingen trussel på noen måte. Den ene av hundene ble den som kkom og «sladret» til moren når en av barna gråt. Den andre lå under vogna ute, og nåde den som prøvde å komme nærmere når ingen av oss var ute. Når barna vokste til, så «rømte» de hjemmefra fra 2 års alder, og den enehunden gikk etter og holdt dem igjen i klærne til noen kom, så de ikke kom ut på veien.

Nei du, hunder er familie-dyr, og de tar vare på sine. Men når barna blir oppegående, så er det dem som må passes, for da kan de virkelig være truende for hunder.

Du trenger ikke å bekymre deg, det kommer til å gå så fint. Noen regler overholder du, bl.a. ikke hund og barn alene i samme rom, ikke kjefte på hunden når den er fokusert på barnet (for å unngå en negativ assossiering).

Jeg har et hefte på engelsk om det å få babyer hjem, og det kan jeg sende deg om du gir meg din adresse (på privat e-mail: turidrug@frisurf.no).

Turid Rugaas