Hei!
Jeg har to flotte storpudler, en på 13 måneder og en valp på 12 uker.
Vi har store problemer med å lære den eldste å være hjemme alene. Hun er slett ingen nervøs hund på andre områder, hun er veldig sosial, elsker andre hunder, hun liker andre mennesker og kan godt passes av familie og venner uten problemer. Vi kan også ha henne med overalt, f,eks å kjøre buss og tog og være i Oslo sentrum med masse lyder og inntrykk er helt uproblematisk. Det eneste hun ikke klarer er altså å være alene hjemme. Hun klarer maks ett til to minutter, så begynner hun å bjeffe intenst. Hun har aldri revet i stykker møbler e.l. men bråker altså voldsomt når hun er alene.
Vi har hatt noen timer med en hundeinstruktør, og fulgt ett treningsopplegg vi fikk der. Det gikk ut på å begynne i det små, ved blant annet å rasle med nøkler, ta på ytterklær etc, så ofte som mulig uten å gå ut, slik at hun etterhvert ikke ville «gire seg opp» hver gang hun hører lyder som forbindes med at vi går. Så begynte vi etterhvert å bare åpne døra og lukke den igjen, så gå ut i ett sekund og komme inn igjen etc. Men etter ca et halvår med slik trening klarer hun fortsatt ikke å være alene mer enn ett minutt eller to, og vi begynner å bli litt desperate etter å få noen resultater.
Vi lurer også litt på hvordan vi bør trene den nye valpen til å være alene, uten at den eldste hunden klarer å lære henne også å være nervøs når vi går. I utgangspunktet tror jeg ikke det bør bli noe stort problem med valpen, fra første dag har hun f.eks godt og lagt seg i ett annet rom enn vi er, og hun kan gjerne bli der i flere timer uten å bekymre seg for hvor vi er. Det gjorde vår eldste hund aldri som valp, og hun gjør det sjelden nå også, generelt vil hun være der vi er.
Etter all treningen vi har lagt ned i dette vet vi selvsagt at det ikke finnes kjappe løsninger på dette problemet, og vi regner med å måtte bruke mye tid på treningen for å få det til. Men har du noen ideer til hvordan? Vi har fått anbefalt halsbånd som spruter vann på hunden når hunbjeffer o.l., men det ønsker vi ikke å bruke. Målet er å lære henne å være alene hjemme og synes at det er ok, vi har ikke lyst til å bruke metoder som bare fjerner symptomene (bjeffing) uten å egentlig redusere hennes problemer med å være alene.