Hjemme alene = problemer!

Hei,

Vi har en Golden Retriever tispe paa 1 aar som blir litt i overkant vilter naar hun er hjemme alene. Hennes adferd generelt er at hun er rolig, lett aa dressere/trene og hun fikk relativt tidlig en voksen hunds gemytt. Problemet vaart er naar hun er hjemme alene, noe hun sjelden er siden min samboer ikke er i jobb. I loepet av en dag er hun kanskje hjemme alene 2-3 timer midt paa dagen naar han er paa trening eller handler, av og til samme antall timer paa kvelden.

Utover det faar hun mye turer og aktivitet paa dagtid. Naar hun var valp gnagde hun litt paa lister, spiste stroemledninger og rotet i blomsterpotter med jord, og dette driver hun fortsatt med. Om vi stenger henne inne paa kjoekkenet saa gnager hun paa innredningen eller paa skyvedoeren. For aa faa slutt paa dette bandt vi henne paa kjoekkenet, men da ble hun staaende aa bjeffe! Vi oensker i utgangspunktet at hun skal kunne gaa fritt rundt i stuen og kjoekkenet, men syns det er vrient saa lenge leiligheten ser «bombet» ut naar vi kommer hjem.

Vi har forsoekt aa ha radioen paa slik at hun har musikk/stemmer, men det har ikke hjulpet. Vi har ogsaa gaatt til anskaffelse av en «Hannibal Lecter-grime», som gjoer at hun i hvert fall ikke faar gnagd paa moebler og innredning, men har inntil videre ikke begynt aa venne henne til denne. Vi har begge lang erfaring med hund og hundeoppdragelse, men lurer paa om det er noe spesielt vi gjoer feil. Vil hun vokse dette av seg, og er det noe spesielt vi maa gjoere for at hun skal endre hjemme-alene-atferden sin? Hvordan skal vi eventuelt straffe henne for det hun har gjort? Jeg har alltid blitt fortalt at en hund maa i saa fall tas paa fersken…

Takk for svar!
Lars

Svar fra Marthe Groven

Hei Lars!

Dette med hjemme-alene kan by på utfordringer, særlig om man har kommet litt skjevt ut!

Derfor anbefaler jeg deg å begynne fra scratch, kjøp først og fremst et solid bur som du kan bruke nå i begynnelsen. Det er viktig at dere nå holder dere på riktig side framover, altså at dere lykkes med treningen. Det vil si: ingen terrorisering av heimen – derfor buret. Det er viktig å huske at for hver gang hun har ødelagt noe, er hun blitt litt flinkere til det og sannsynligheten for at hun gjør det igjen har bare blitt større.

Begynn å venne henne til å ligge i buret mens dere er hjemme – det passer jo bra i og med at samboeren din er hjemme. Legg henne i buret når hun normalt har «sovetid», etter en lang tur eller trening, gjerne med noe godt å tygge på.

I begynnelsen kan hun godt ligge der med burdøra åpen. Hvis hun tilfeldigvis går inn i buret i løpet av dagen, bør dere belønne dette. Buret skal være en trivelig plass! Snart kan dere begynne å ha igjen døra på buret, men over kort tid. Kanskje bare noen minutter i begynnelsen, deretter øker dere tiden gradvis. Pass på at hun er rolig når dere slipper henne ut, så hun ikke lærer seg å stresse seg opp for å få dere til å slippe henne ut.

Sett gjerne opp en treningsplan og før logg. Da er det mye enklere å se om treningen går framover eller ikke. I tillegg er det motiverende for treneren å se på papiret at treningen gir resultater.

Når hun er blitt flink til å ligge i bur når dere er borte, kan dere prøve dere fram med å la henne få et avgrenset område av huset til rådighet (for eksempel kjøkkenet). Gå da tilbake i treningen, med å venne henne til å være der mens det er folk i huset og når hun er god og trøtt. Legg opp treningen på samme måte som dere gjorde med buret (gradvis tilvenning).

Som regel ligger hunder stort sett og sover hele dagen hvis de har tilstrekkelig med aktivitet ellers, så det å bruke et romslig bur med godt underlag (og selvsagt med tilgang til vann) kan ofte være den beste løsningen på lang sikt også.

Dette med å straffe henne for det hun har gjort – det vil dere ikke få behov for når dere legger opp treningen slik at hun lykkes, altså at hun ikke får muligheten til å ødelegge noe.

Lykke til med treningen!