Hei Cecilie og Morten!
Vil først gjerne få takke dere for den utrolig lærerike og inspirerende boken dere har skrevet om klikkertrening. Bestilte boken for 3 uker siden og er i full gang med klikkertreningen. Boken er kjempebra og hunden vår elsker denne treningsmetoden:)
Vi har en hærlig Flat Coated retriever valp på 4 mnd. Han er ekstremt lærevillig og tar ting etter kun få repetisjoner. Men på et punkt er han veldig «tung-lært»; hjemme alene trening!
Vi har hatt han siden han var 8 uker gammel, og fra dag 1 har det hele tiden vært noen sammen med han, så han er derfor ikke vant til å være alene. Vi har forsøkt deres råd med å rose han for å være i buret i 3 sek, 5 sek, etc. Men vi kommer oss ikke lenger enn til 30 sek. før han begynner å bjeffe og «gråte». Vi har trent nå i 3 uker uten å komme oss lenger, og nå begynner vi å bli desperate. Har en gang forsøkt å dra på butikken hvor han har vært alene hjemme. Men de 10 minuttene han var alene bjeffet han i ett sett (i følge naboen). Pga at en av oss hele tiden er hjemme i lag med han trenger vi ikke å ha han alene i flere timer. Men vi kunne gjerne ha tenkt oss å kunne dra på butikken begge to uten at en av oss må være hjemme og være barnevakt. Hva skal vi gjøre??
Han har ingen problemer ellers med å være i buret. Sover hele natten i det og bruker det også om dagen når han vil være for seg selv.
Mvh
L og S:)
Svar fra Morten Egtvedt
Ja, hunder blir veldig fort «bortskjemte» når man er hjemme med dem hele dagen. Jeg tror dere bare bør fortsette å kjøre korte økter med hjemme alene trening. Det er kanskje ikke nødvendig å ha han i buret når dere går ut heller. Gjør heller huset «hundesikkert» (fjerne alt av vesentlig verdi). Det krever ofte mindre tilvenning å bare være alene i huset, enn å være innesperret i et bur.
Gå ut i hagen i et minutt eller to flere ganger om dagen, og gå inn igjen før valpen begynner å bjeffe. (Om den piper får den bare gjøre det, men unngå bjeffing.) Når han kan være stille i 5 minutter mens dere er i hagen, kan dere sikkert dra på butikken uten større problemer.
Det er litt farlig å gi et slikt råd, men ofte er litt «sjokkbehandling» også effektivt. Dette innebærer rett og slett at dere bare går ut uten å bekymre dere for hunden, og så blir dere borte i minst en time eller to. Det som da kan skje er to ting:
1. Hunden blir veldig redd, den vil bjeffe i et sett (den vil kanskje ødelegge saker og ting også), og vil etterpå være enda mer redd for å være hjemme alene.
2. Hunden bjeffer og klager lenge og vel, men til slutt gir den opp og legger seg ned. Og da kommer dere hjem. Hvis hunden blir forlatt hjemme på denne måten en gang om dagen, vil den i så fall snart slutte med bjeffingen og roe seg ned fortere og fortere.
Det er vanskelig å si på forhånd nøyaktig hva som kommer til å skje, men hvis dere med masse gradvis tilvenning «aldri» ser ut til å komme noe lenger, kan det være verd et forsøk. Å ha en hund som må være med oss hele tiden er ikke noe særlig, og hvis dere aldri lar hunden være alene, lærer den ihvertfall ingenting. Personlig hadde jeg ihvertfall ikke holdt det ut…
Når dere forlater hunden kan dere gjerne gi den et godt bein å tygge på, gi den mat idet dere går ut eller lignende. Hos dyrlegen kan man også få kjøpt noe som heter DAP, feromoner som har en beroligende virkning på hunden (snakk med din veterinær for mer info om dette). Slike tiltak kan gjøre treningen enklere. Men ikke «dill» for mye med hunden heller. Ofte er det verre for eier enn for hunden å la den være alene…
Morten Egtvedt