Jeg har en tervueren på tre år. Vi har prøvd oss litt fram med klikker, etter å ha lest om det på sidene og i bladet deres. Hunden synes det er kjempegøy og det er utrolig artig å se når «lyspæra tennes». Han kobler temmelig fort. Vi har lært inn apport etter en metode Cecilie beskrev i et tidligere svar. De første gangene vi prøvde å sette sammen hele øvelsen gikk det kjempefint, men nå har han begynt å snu apportbukken i munnen på vei inn. I pur glede synes det som……. Har ikke noen store planer om å drive det stort i lydighet, men det hadde allikevel vært gøy at han gjorde det «riktig». Skal jeg gå tilbake til å trene bare på å holde fast og så prøve hele øvelsen igjen når vi har trent bare på den biten en stund? Han har en tendens til å ville hente fram apportbukken fra veska si på eget initiativ, men det er vel egentlig jeg som skal være den som setter igang aktiviteter? Har derfor ikke belønnet ham for dette, bare tatt fra ham bukken og gjemt den, er dette riktig?
Hilsen belgereier
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Belgereier!
Det høres ut som du har kommet veldig bra igang med treningen. Morsomt å høre at ting fungerer!
Du kan gjerne jobbe litt med holde fast – det skader aldri å gjenoppfriske litt. Ikke tren bare på hold fast mens hunden sitter på plass, men la den også gå ved siden av deg – klikk når hunden går og holder fast uten å tygge. Det som du deretter bør jobbe mest med er kanskje bare innkomsten. Få gjerne en medhjelper til å holde hunden mens du springer 20-30 meter unna og snur deg mot hunden (stå rett opp og ned akkurat som på konkurranser). Medhjelperen holder apportbukken foran snuten på hunden og slipper hunden idet den griper apporten. Det bruker å gi bra fart inn (og forhåpentligvis glemmer hunden å tygge). Gjenta dette flere ganger. Når det fungerer kan du prøve hele øvelsen av og til, men gå gjerne tilbake til å finpusse disse delene selv om hunden forsåvidt kan hele øvelsen. Så får ambisjonene dine bestemme hvor grundig du ønsker å være.
Når (ikke hvis) hunden min sniker i sekken og henter apportbukken på eget initiativ og kommer og kikker på meg med et blikk som tydelig sier at han vil bli belønnet – da belønner jeg!! (vi går sammen ut på kjøkkenet, han med apportbukken i munnen, og ser om vi finner noe å belønne med i matskapet.) Såpass lydige synes jeg faktisk vi skal være mot hundene våre! Du setter igang aktiviteter hele tiden, så det kan da umulig skade at hunden din tar initiativ på egen hånd en gang i blandt, kan det vel…? Jeg synes dette er en fin egenskap hos hunden, så jeg oppmuntrer gjerne til slik kreativ adferd når den forekommer! Så får vi heller gjemme apportbukken litt bedre etterpå slik at vi slipper at hunden henter den hele kvelden.
Morten Egtvedt