Hei!

Har en 2 år gammel labrador som er utrolig glad i å gå løs på tur og innimellom får lov til det.. Men det jeg er redd for er at han er på en måte helt i sin egen verden og vandrer langt unna meg mens han lukter på noe som er mer spennende enn meg. Fortsetter jeg å gå kommer han etter meg etter en stund, men på den tida kan det jo skje så mye og jeg føler at jeg ikke har kontroll i det hele tatt. Har prøvd dette med godbiter hver gang han kommer i nærheten, men siden han så sjelden kommer i nærheten av meg føler jeg at det ikke funker så veldig..Innkallinga er ok så jeg får jo tak i han. Har du noen andre forslag til hva jeg kan gjøre? Har ikke vært ute i skogen nå på lenge pga all snøen og og denne båndtvangen. Har heller ikke lyst til å nekte han dette i framtida, siden han koser seg så fælt på disse turene..

Hilsen Liisa

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Liisa!

For det første synes jeg du du skal fortsette å belønne han hver gang han kommer i nærheten av deg. Kanskje noen bedre godbiter, eller kanskje en ball/lekesak vil fungere enda bedre som belønning? Du kan jo prøve og se. I tillegg kan du gjerne skifte retning ofte eller gjemme deg med jevne mellomrom slik at han må følge med på hvor du er (og ikke omvendt). Hvis DU hele tiden roper på han når han er langt unna lærer han aldri å ta ansvaret for dette selv. Gjem deg eller skift retning uten å si noe og belønn når HAN oppdager at du er borte og finner deg igjen. Hvis du gjentar dette flere ganger i løpet av hver tur vil han forhåpentligvis holde seg litt nærmere deg etterhvert. Litt annen generell lydighetstrening vil sikkert også være positivt for kontakten. Stopp gjerne og kjør et lite godbitsøk aller noe annet morsomt i løpet av turen også slik at ikke alt det morsomme skjer på avstand fra deg. Lykke til med trening og turer!

Morten Egtvedt