Hei Turid!
Tervueren-gutten vår er veldig snill, men jeg lurer på et par ting likevel. Han er nå ti måneder gammel, og er veldig glad i mennesker. Mange av denne rasen er kanskje omvendt, litt reserverte, men det gjelder ikke denne karen. Hilser på alle, hopper opp for å slikke i ansiktet osv. Hvordan kan man på beste mulige måte lære gutten å være litt roligere? Hjemme er han stort sett som en drøm.
Hvis han er ute alene (nå er vi sluttet med å la han være ute alene da…) vokter han ganske aktivt, hvis han ser folk høres det ut som han skal revne, et langt «OAuauauau» bjeff forteller oss at nå er det noen i nærheten. Og hvis han er løs ute sammen med oss, så reaerer han på nesten samme måten, bare litt mindre lyd. Og så løper han bort til vedkommende (som kanskje kan bli skremt), holder halen litt mellom bena. Høre gjør han ikke. Han kan bjeffe folkene helt opp i ansiktet, men så snart han får snust på dem så er alt OK. Da kommer han hjem igjen.
Vi har begynt å trene på dette med å sitte når han skal hilse, og det går bedre. Men kommer de for nært, er det opp på to, masse lyd og i det hele tatt får vi endel blikk fra de vi møter.
Er det andre ting som også virker mot hopping? Snu seg vekk er praktisert, men ikke så veldig effektivt her.
Vi trener ikke mye, en daglig tur i skogen på 30-60 min (mest løs) og av og til tur i byen (miljøtr.) + litt sitt, ligg, bli, finn mor osv.
Er dette mye/lite for en slik hund? Rasen krever jo endel… Vi har forsøt etter beste evne å holde stressnivået på et lavt nivå helt siden dag en. Har du noen gode tips her?