Hormoner, eller problem?

Jeg har en golden gutt på 10 mnd. Er en utrolig lærevillig og grei hund å ha med å gjøre. Det eneste problemet jeg har med han er at han får noen ryer/byger innimellom. Da kan han begynne å bite og slite i båndet, hoppe opp på meg og bite meg i armene. Dette er utrolig slitsomt og nå vet jeg snart ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Har pratet litt med instruktøren på dressurkurset jeg gikk på, og han mente at det var en form for utløp av stress. Og at det skyldes hormoner, og at det dermed vil forsvinne etterhvert som han blir eldre. Jeg selv tror det er litt «trass» inni bildet. «Jeg har ikke lyst å gjøre sånn». Sitasjonen oppstår aldri inne, kun ute. Er han løs så går det mer utover planter, busker og gress enn meg. Da løper han fram og tilbake, rundt og rundt som en tulling. Og når han er ferdig, så setter han seg rolig ned som om ingenting har hendt. Har prøvd å legge merke til når det oppstår, og det er vanskelig å finne en spesiell årsak. Men det virker som det skjer oftest ved korte turer. (Han blir «skuffa» fordi turen ble så kort?)

Jeg har prøvd ulike ting for å avbryte en sånn rye. Har prøvd nei (dette er en kommando han kan og betyr slutt med det du gjør og se på meg), det fungerer ikke i det hele tatt. Har prøvd å ignorere, da hopper han bare opp bak, har prøvd å bruke vannflaske og sprute på han, det fungerte litt i starten, men ikke nå lenger, har prøvd å «ta han», men det gjør bare ting værre (han oppfatter det som lek), jeg har prøvd å binde han å gå unna, da roer han seg litt, men fortsetter så snart jeg går bort til han, har prøvd å avlede med gobiter, kaster masse gobiter i gresset og han må søke, det funker noen ganger … det tror jeg er det meste

Nå tar jeg bare tak i halsbåndet og leier han hjem (på den måten får han ikke mulighet til å hoppe), så snart vi står foran inngangsdøra hjemme slutter han. Er vi langt hjemmefra, så legger jeg han ned, holder han på snuten og prater rolig med han. Slipper han ikke før han er rolig igjen. Eller prøver noen av de andre triksene (gobit/vannflaske)

Dette er ikke noe enormt stor problem, og vet at han ikke er det spor aggressiv. Tror heller ikke det er noe forsøk på å teste «lederskapet», han er nemlig ingen dominant hund, og etter en rye så viser han klart tegn på dempende signaler og prøver å «smiske» med meg. (Slikke meg i ansiktet ol.)

Jeg er litt lei av haugevis av blåmerker på armene min nå, så hvis noen har noen gode tips om hvordan jeg kan jobbe meg forbi dette med han så setter jeg stor pris på det. Vil veldig gjerne forebygge disste bygene og jeg vil være sikker på at det ikke utvikler seg til å bli et større problem.

Svar fra Gry Løberg

Hei
Ettersom hunden er 10 mnd kan jo dette, som du også sier selv, være en del av puberteten hans. Ofte går slike raptuser over av seg selv etter en tid, men av og til hender det at de fortsetter. Det som kunne vært en ting å prøve er å lære han sitt som du kan bruke som en uforenelig atferd. Tren dette først hjemme inne slik at han blir flink der, legg til masse forstyrrelser slik at han blir sittende selv om du vebeger deg og lager lyder. Gjør dette deretter i hagen eller utenfor husetog så et kjent sted dere pleier å gå tur. Dette hjelper ofte, men det er viktig at dere begynner treningen hjemme først slik at han blir flink i et miljø han vanligvis ikke er noe problem. Deretter øker vi sakte men sikekrt vanskelighetsgraden med å skifte miljø.

Så når dere har trent dette kan du, når han begynner med en av sine raptuser, be han komme og sitte. Så belønner du han skikkelig godt. Dette er en av mange måter å gjøre dette på.

Vennlig hilsen
Gry Løberg
www.manimal.no