Idag da jeg stod og laget middag (hamburgere) hoppet bikkja mi opp på kjøkkenbenken og snappet burgern min 🙁

Hun har dessverre for vane (som sikkert mange unghunder)å stikke nesen borti alle plasser hvor det kan tenkes å være noe godt å finne (det er jo mange gode lukter oppå benken).
Å hoppe opp på benken har jeg til nå håndtert ved å skyve henne ned (forsiktig) uten å si noe, eller se på henne.
På grunn av uvanen hennes har jeg så langt unngått å la spiselige ting bli tilgjengelige for såkalt «stjeling». Vel, er ett og annet slikke-uhell skjedd, noe vi ikke har gjort noe nummer ut av. Vår oppmerksomhet=bonus i tillegg til det hun stjeler, ikke sant? Men da hun stjal burgern min syns jeg ble det litt drøyt, og jeg gjorde noe dumt, VELDIG dumt:

Jeg satte etter bikkja som for ut i stua, oppi soffan, ned på gulvet igjen, ut i gangen og inn på stua igjen uten at jeg fikk fatt i burgern. Jeg forbannet meg på at denne burgern skulle hun ikke få fornøyelsen av, nettopp fordi hun stjal den. Prøvde også å gjøre en byttehandel med noe annet hun liker, men det var hun ikke interessert i. Fikk til slutt lurt henne inn på soverommet og lukket døra. Og da så jeg at hun virket nesten redd meg og så ut til å reise bust. Jeg stod da i et dilemma: skal jeg tvinge burgern fra henne (og risikere at hun glefset etter meg, noe hun aldri har gjort i noen sammenheng) eller skulle jeg la henne «vinne» fighten??

Jeg valgte det siste, og fikk kjeft av sambo`n for at jeg var så ettergivende. Litt oppgitt og rådløs er jeg nå, for vi er begge opptatt av din hunde-oppdragelsesfilosofi og ønsker ikke å legge opp til noe vinne/tape-forhold med hunden vår.

Gjorde jeg rett der og da?
Jeg har stor respekt for hunders instinkt overfor mat og vil ikke ødelegge hennes tillitt overfor med på dette området (skjønner ikke hva som gikk av meg, at jeg i det hele tatt begynte å jage henne…jeg MÅTTE jo tape runden idet jeg ikke fikk burgern med det samme)

Til slutt:
Hunden min har idag lært noe nyttig: Å hoppe på benken kan være lønnsomt. Jeg kan nok forvente meg at hun prøver seg enda mer på dette fra idag av. Jeg har også lært noe nyttig: å være ENDA mer påpasselig på at slikt ikke skjer igjen. Denne uvanen må bort! Hvordan ville du håndtere dette videre hvis det var din hund?

Mvh
Matmor

Svar fra Turid Rugaas

Det kommer litt an på hvilken hund og hvilket stadium den var på, men antagelig ville det ikke skjedd i det hele tatt, fordi jeg er ganske god til å passe på at de ikke får sjansen, og til kjapt å gå mellom hunden og benken hvis den prøvde å hoppe.

MEN hadde det skjedd så ville jeg enten ha oversett det FULLSTENDIG, og latt som ingenting, og forbannet meg på at jeg skulle passe bedre på neste gang. ELLER jeg ville bedt hunden spytte ut eller komme til meg med den (en av dem ville gjort det siste, de andre jeg har hatt ville gjort det første, fordi det er en av de tingene jeg lærer hundene fra de er små). Jeg har også et par ganger tatt tingen/maten fra dem fordi det var nødvendig, og da må en bare overse knurring/glefsing o.l. og bare ta det. En burger ville vel forsvinne så fort at det ikke var noe poeng, men det kan altså gjøres, selv om jeg foretrekker ikke å gjøre det.

Det behøver ikke bli noen uvane, hvis du nå passer på at hunden ikke får det til. Start også å trene på å spytte ut, med kjempegode ting som belønning, så kanskje du har en mulighet til å bruke det ved en senere anledning.

Og kanskje gi henne mat med litt hamburger mens du lager maten ? Det er ikkemorsomt å være knallsulten, og kjenne lukt av hamburgere – og ikke få noe ! Jge har litt forståelse for det der.

Å gå så langt som til å bruke makt og la det bli en kamp ut av det, synes jeg er dumt. En makt-kamp fører bare til tap for dere begge to, og ingen lærer noe annet en mistillit, som du kan komme til å slite med lenge, lenge. Det er akkurat slike maktkamper som fører til mistillit til folk når de har mat/bein/godbiter i nærheten, så det er det ingen poeng i.

Hovedregelen er: overse feil, belønn rett atferd. Så kanskje det er like godt å overse det fullstendig – og så finne ut hvordan forhindre det !

Vi gjør alle bommerter, og vi gjør dumme ting overfor hundene våre – heldigvis ordner det seg helt greit hvis vi ser hva vi gjorde og kan endre det. Ta det helt med ro – det er sikkert ingen stor katastrofe. Og du lærte av det – det er det viktigste.

Turid Rugaas