Hei.
Vi har en Jämthund på to år. Hun var så vidt med på elgejakt i fjor og fikk prøvd seg litt. Det er faren min som jakter og han skal ha henne med seg på jakt i høst også. Han har mye erfaring med elgehunder fra før, men det er første gang vi har Jämthund i huset. Problemet er at han har vært mye i skogen med henne og funnet elg for henne, og vært veldig tålmodig. Men hun gir ikke et eneste pip fra seg.
Til vanlig har hun en stor hundegård, og det er mye hester i nabolaget. Hestene går noen ganger veldig nerme garden hennes, og hun skvakker på dem.
Kan det hende at hun har blitt litt miljøskadet av å gå så nærme hester, at hun ikke bryr seg når hun ser en elg?
Her om dagen hadde pappa vært i skogen igjen, og han var helt fortvilet for de hadde funnet en stut, og hun hadde satt seg ned og kikket på den da han slapp henne løs. Dette kan vel ikke være bra?
Er det noe vi kan gjøre, eller tror du at det kan komme etterhvert av seg selv?
Hun er en utrolig fin hund på alle andre områder, så vi hadde virkelig håpet at hun skulle bli en god elgehund også…

På forhånd takk:-)

Hilsen Silje

Svar fra Håkon Groven

Dette er et veldig vanskelig spørsmål!

Når man driver løshundjakt på elg er man (dessverre) prisgitt hundens iboende egenskaper (arv) i veldig stor grad. At man i tillegg driver en «hundesport» hvor det er vanskelig å kontrollere belønninga (elgen), gjør at man har begrensede virkemidler når hunden ikke utvikler seg slik man håper.

For å få en god løshund tror jeg man må konsentrere seg om følgende:

1) Ikke forsterke feil adferd
2) Gi hunden mye tid i skogen og dermed tilstrekkelige muligheter til belønning

Under punkt 1 for dere, tror jeg det er veldig viktig å ikke prøve å «hjelpe» hunden på noen måte. La hunden lete/søke uten innblanding/forstyrrelse, og la også hunden gjøre alt som den selv ønsker på eget initiativ i elgsituasjonene. Altså: uten innblanding fra dere!

Under punkt 2 høres det ut som dere er på rett vei. Fortsett å la hunden få rikelig med muligheter i skogen og kryss fingrene for at dette løser seg etterhvert. Dere bør kanskje likevel ha fokus på å ikke slippe «ukritisk», men slippe kun når sjansen er meget stor for at hunden finner elg.

Jeg kan bruke min eldste hund (NEG) som eksempel (selv om dette ikke er direkte sammenlignbart):

Han hadde kun et par skikkelige loser før han ble sparket av ei elgku. Dette førte til at han ble veldig forsiktig i elgsituasjonene, og at han bjeffet kun på avstand (50+ m). Dette førte selfølgelig til at det var umulig å skyte for han som løshund (han fungerte bra som bandhund). Han fikk likevel sjanse etter sjanse etter sjanse både på trening og på jakt. Han har gradvis funnet igjen tryggheten og fra han var 4 (han er nå 6) har han vært artig å jakte med igjen. Nå kan han lose i timesvis.