Hei! Er skikkelig fortvila akkurat nå. Ettåringen er ofte borte ved matskåla til hunden vår. Vi tar han alltid vekk derifra. Vanligvis er vi kjappe til det og hunden rekker bare å bjeffe høyt en gang for å si ifra at han vil at gutten skal bort. I dag var jeg sen med å hente han. Hunden bjeffet en gang. Så en gang til. Da hørte jeg gutten gråte. Jeg ble livredd og helt fortvila for at jeg ikke hadde passet på ordentlig. Da jeg hentet gutten gråt han veldig. Etterhvert så jeg at det var litt blod på kinnet hans. Da skjønte jeg at hunden hadde glefset og truffet.

Spørsmålet er: hva gjør jeg når? Er så glad i den hunden og har ikke lyst til å gi han bort. Men er det det eneste valget jeg har? Hunden er en hannhund på fire år, japansk spisshund. Vi har adoptert han, så vi er den andre familien han bor hos. Vi har kun det ene barnet på snart 1 år. Hunden er nok litt bortskjemt. Han er egentlig det største barnet vårt… Har vi ødelagt han ved å skjemme han bort? Det er kun i matsituasjonen han er truende mot guttungen.

Vennlig hilsen en fortvila og lei «tobarns» mor

Vær så snill og gi oss noen råd….

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Barn og hund er ikke alltid enkelt og når det har kommet til at hunden har glefset etter barnet, kan det være vanskelig. Det er ikke lett å leve med en angst for at dette skal skje igjen.

Når det er sagt så er hundens reaksjon her ganske normal i situasjonen, den har flere ganger bedt barnet om å holde avstand, om ikke å komme til matskålen. Barnet som bare er et barn har ingen mulighet for å forstå dette og fortsetter mot og tar i skålen. Da får barnet et meget tydelig signal om å holde seg borte. At barnet ikke blir skadet, kun litt blod på kinnet, viser at hunden har kontroll og som det høres ut, ikke har bitt. Barnets hud er meget delikat og tynn, det skal lite til før det kommer litt blod. Alt dette er helt normal ressursforsvar fra hunden, barnets oppførsel er også ganske normal for et barn. Når det er sagt, slike hendelser skal ikke forekomme.
Ansvaret for hendelsen ligger hos dere voksne og dere har ikke lov til å la dette skje, men vi er jo bare mennesker og ikke feilfri noen av oss.

Det som dere må gjøre er at hunden får maten sin i et eget rom bak en lukket dør. Det fjerner muligheten for at dette skal skje igjen. I tillegg må dere være observante på om hunden vil forsvare andre ting overfor barnet. Dere har ikke hatt hunden fra den var valp og kanskje dere ikke vet hva erfaringer den har med små barn. Ved minste antydning til at hunden ikke setter pris på at barnet kommer i nærheten av hunden, skal dere fjerne barnet og finne ut årsaken til forsvaret. Dersom problemet ikke kan fjernes som med maten som settes inn på eget rom, må dere ta kontakt med en som kan hjelpe dere på en positiv måte. Barnet og hunden må selvfølgelig ikke få være alene sammen. Praktiske løsninger for å få dette til kan også en atferdskonsulent være behjelpelig med.

Om dere har ødelagt hunden ved å skjemme den boret er svaret nei. Om dere har gjort det som er nødvendig i forhold til oppdragelse og trening har jeg ikke noen formening om da det ikke fremkommer i spørsmålet. Uhellet med barnet er et forhold mellom hunden og barnet og har ikke noe med hundens oppdragelse å gjøre, litt avhengig av hvordan oppdragelse defineres. Dersom dere hadde hatt hunden fra den var valp er det mulig uhellet ikke hadde skjedd, men det blir bare spekulasjoner som ikke er spesielt interessante.

Det dere må fokusere på er at muligheten for at dette kan gjentas fjernes og dere må være observante på andre situasjoner om hunden skulle begynne å bruke ressursforsvaret også der. Med god kontroll kan dette gå meget bra, men dersom det blir en belastning, er omplassering et bra alternativ.

Lykke til

Hilsen
Arne