Hei!
Vi skal ha barn og i den forbindelse engster jeg meg litt i forhold til våre firbente.
Har 2 tisper av en stor og litt vaktsom rase.
Tispe nr 1 blir 6 år når babyen kommer. Hun er en utrolig lojal hund, men veldig voktsom spes i forhold til fremmede. Oss i familien elsker hun, både meg, samboer og sønn på 8 år. Kamerater av sønn er hun imidlertid veldig på vakt overfor, har hendt hun har knurret og bjeffet på de.
Må imidlertid skyte inn at hundene aldri noensinne er alene sammen m ungene når sønn har besøk.
Tispe nr 2 er litt over 2 år. Hun er en omplasseringshund, som kom til oss 5 mnd gammel. Grunnen til omplasseringen var at hun visstnok hadde bitt gutten i huset (som er like gammel som vår sønn.) Vi bestemte oss for å prøve og møtte en alldeles elskelig hund som aksepterte oss alle umiddelbart, litt ivrig og kun 5 mnd, med stor aktivitet og skarpe tenner. Likevel har det gått superfint, og vi har aldri hatt problemer m henne og sønnen vår.
Har likevel merket at hun er veldig usikker på barn, spesielt små barn og spesielt om de bråker fælt, løper forbi osv.
Går ofte forbi en barnehage der det står smårollinger og kikker på oss på andre siden av gjerdet. De knurrer og bjeffer hun nesten alltid på, og viser tydelig at hun er redd de (har et voldsomt kroppspråk når hun er redd, og ser mer el mindre livsfarlig ut for de som ikke kjenner henne). Det samme skjer om vi f.eks møter unger som er ute og leker, aker e.l. Støy og unger får henne til å frike ut og bråke noe voldsomt.
Hjemme hos oss er det aldri problemer m henne, heller ikke når sønnen i huset har besøk av kompiser, det er bare moro.
Kanskje et vanskelig spørsmål, men det jeg lurer på er hvordan disse to kommer til å takle en baby i huset. Regner med at det første året sikkert ikke kommer til å være noe problem, men hva når babyen blir et krypende, bråkete lite individ?? Pr idag stoler jeg ikke på mine 2 firbente ift fremmede barn og små barn. Pleier det å bli anderledes med et barn som blir medlem av «flokken», som lukter lik resten av oss osv??
Håper inderlig at jeg bekymrer meg unødig…….
Noen tips til bekymrede meg??

Svar fra Turid Rugaas

En skal selvcfølgelig alltid passe på, som du gjør, men baby inn i familien pleier ikke bety noe problem, hvis en tar det naturlig selv. En vaktsom hund kan kanskje passe litt vel mye på babyen overfor fremmede (min elghund lå f.eks. under vogna og så mistenksomt på alle som så ut som de kunne tenke seg å gå bort – helt flott).

De aller fleste hunder reagerer på bråkete barn, men det som hører til flokken er på en måte fribrent område, så sant de da ikke tillates å plage hunden – noe dessverre en del gjør.

Jeg synes du skulle gjøre det litt annerledes med din yngste, for å lære henne å bli tryggere på barn – ikke gå så nær, la henne se på lang avstand, og få lov til å gå derfra igjen. Ros henne for å se på bråkete barn på lang avstand uten å reagere negativt. Etterhvert vil hun kunne takle dem nærmere, men det må gå på hennes egne betingelser, og aldri så nær at hun blir usikker og reagerer. Det er slik en trener enhver hunds usikkerhet og redsel, og det er den eneste måten en med sikkerhet kommer i mål.

Med din egen baby ville jeg overhodet ikke bekymre meg, men selvfølgelig passe på som du gjør.

Mine elever har laget to brosjyrer om hund og barn, og hvis du privat gir meg din adresse skal jeg sende deg dem.

Turid Rugaas