Vi har en schæfer hann på 5 år, og en datter på 14 måneder. Hunden fikk vi da han var 2 år. Han har godtatt barnet, og viser dette ved bla. og slikke henne. Når han ligger på gulvet og hun kommer for å klappe, legger han seg ofte på ryggen eller på siden for henne. Han er veldig tillitsfull ovenfor mennesker og har ikke vist noen voktertendenser, verken ovenfor barnet, oss eller eiendom. Det jeg lurer på er hva man må forvente seg av hunden i situasjoner der han har leker ol. Situasjonen var at hunden lekte inne med en leke, og barnet var i nærheten. Etterhvert tok han leken og gikk og la seg på sin plass. Da hun gikk etter og satte seg ned ved han passet han på leken ved å knurre. Vi er klar over at vi ikke skulle latt henne gå på plassen hans, men det jeg lurer på er om dette er en reaksjon som du vil kalle normal i forhold til et barn, mot voksne har han aldri gjort noe lignende. Jeg lurer også på om du har noen tips i forhold til hva vi bør gjøre for at forholdet barn og hund også skal gå bra i fremtiden.
vennligst hilsen Henning

Svar fra Turid Rugaas

Det du beskriver er en PERFEKT oppførsel av en voksen hund som begynner å oppdra valpene sine, og i din hunds øyne er datteren en valp som nå begynner å vokse opp. Altså må hun lære at andres ting ikke er hennes, og det lille knurret betyr bare at «dette er mitt, lille venn, så det kan ikke du ta» – like eterpå kan valpene godt få det, jmen når den voksne sier ifra, lar valpene tingen være. Det skal også datteren deres gjøre, og dere skal passe på at det skjer.

Hunder er fantastiske barneoppdragere, og dette er akkurat det de gjør.

Dere skal selvfølgelig passe på at barnet ikke går bort til hunden når den ligger og hviler osv, men dere vil også se at hunden faktisk kan komme til å gå med tingen bort til barnet, vente til hun prøver å ta det, for å kunne si ifra. Det har jeg flere video-opptak på, mellom hund-valp.

Dette kommer til å gå helt fint. Bekymre dere ikke. Men vær nå endelig nøye med at dere ikke kjefter på/snakker til/straffer hunden i slike situasjoner ! Den vil ikke forstå det, og vil kunne få negative assossiasjoner med barnet. – Dere kan jo også passe på litt slik at det ikke skjer for mye, da en hund KAN snappe for å holde valpen unna, og barne-hud tåler mindre enn hunde-hud med hår utenpå, slik at hundens beregning blir litt feil og kan lage et merke i barnehuden, kanskje kommer det også litt blod. Det har skjedd et par ganger hos oss, men det er VIKTIG at hunden ikke skjennes på/straffes !!!! Det de gjør er instinktivt og veldig pen oppdragelse, de kan jo ikke vite at vi er så sarte av oss.

Dere kommer til å observere mange utrolig fine episoder med barn og hund ettersom barnet vokser til, og hunden får lov til å være med i oppdragelsen – noe de er så utrolig flinke til på en pen måte.

Vær stolte av hunden deres ! og la den fortsatt få være en del av familien og ikke bli skjøvet ut på grunn av barnet og at dere blir engstelige.