Hei..
Jeg er en jente på 30 år, har to hunder av rasen shetland sheepdog. En hann på
7 og en tispe på 2.
Nå venter vi vårt første barn, og har noen spørsmål i forbindelse med det..
Hvilke «ting» bør vi og bør vi ikke gjøre nå i forkant? Jeg er 7 mnd på vei.
Jeg er utdannet trinn1 instruktør og trener aktivt med mine to hunder.

«Alle» venner og familie legger seg opp i dette med hundene, og tenkte å få et
tredje syn på det.. Som f.eks mener de fleste jeg bør fjerne hundene fra
soverommet, der de alltid har sovet. Hun i bur og han på egen hundeseng. Jeg
mener det kan bli mere grobunn for sjalusi om jeg nå kaster de ut fra rommet?
Tar jeg feil?

Hva med andre ting, er det noe vi bør gjøre for å «forberede»? Vi har fått
ting på plass i huset, som vogn, seng, stol o.l.

Hva med hjemkomst fra sykhuset? Skal jeg bære inn babyen eller min samboer?
Det er jeg som trener og går mest med hundene.
Ellers er det gode hunder jeg har, det bor ingenting vondt i dem.. Og hvis du
har andre tips og råd, så er jeg takknemlig..
På forhånd takk for svar..

Svar fra Turid Rugaas

dette skal du ta helt med ro. Det er en naturlig sak for hunder at det kommer valper, og de blir en del av familien.

Ikke gjør noen forandringer. La de sove der de pleier, la tingene være slik de er vant med – hunder blir litt stresset og urolige av forandringer, og de blir deprimerte av å bli kastet ut. Ikke sjalu, men det er jo en straff for hunder å bli kastet ut, og de skal ikke føle at de blir straffet.

La dem være med å se på tingene dere setter opp, lær dem å apportere bleier i hylla, og talkum og lignende, så er de med på det før ungen kommer. Inkluder dem ! Skift på en dukke noen ganger – så de ser hva du driver med på stellebordet. Akkurat det der har jeg aldri gjort selv, – jeg tar det stort sett som en selvfølge at hundene aksepterer ting – og det gjør de.

Dessuten vet hundene allerede nå at du er gravid. Når ungen kommer så er det ingen overraskelse.

Fordi det er du som har vært borte fra dem når du kommer hjem, så skal mannen din ta ungen, og du skal hilse på hundene først. Så presenterer du barnet for dem så de får se, lukte og bli kjent. Og da er de som regel lite interessert – babyer gjør ikke stort av seg, og beveger seg lite, så hundene vet bare at de er der.

Mannen kan også ha med fra klinikken et klesplagg eller to som hundene kan lukte på og ha liggende i sine senger. På den måten kjenner de igjen lukta.

Selvfølgelig bor det ikke noe vondt i hunder ! Det er verdens mest naturlige sak å oppdra småbarn. Den vanskeligste perioden kommer når de begynner å krabbe rundt og fram til barnet er «tilsnakkelig» i 3-4 års alderen. Da må dere passe på. Hunder kan føle seg plaget og presset og truet av ungen og i den perioden er det viktig at dere alltid er tilstede der barn og hund er sammen, så dere kan stoppe og avlede barnet, hjelpe hundene ut av situasjoner, la dem få hvile, sove i fred, ha maten sin i fred osv. Og for all del, knurrer en av hundene til barnet, så ikke finn på å bli sint på hundene. De ville gjort det samme med valper som trenger oppdragelse, de gjør dem ingenting av den grunn. De tror at unger også forstår den lille beskjeden.

Det kommer til å gå helt og alldeles utmerket. Det er bare om å gjøre å ta det så naturlig som det faktisk er, og ta de forholdsreglene etterhvert som er nødvendige, fordi barn er mye mere plagsomme enn valper er – de er det ihvertfall mye lengre !

Vi har laget brosjyrer om det å få barn i familien, så hvis du gir meg din adresse, skal jeg sende deg brosjyrer på det.

Turid Rugaas