Mitt svar er egentlig bare oppklaring og trenger ikke publiseres/besvares. Mitt spørsmål er merket 1. og ditt svar 2.
Jeg er fullstendig enig i det du sier.
Du skriver: «De fleste voksne hunder er veldig tålmodige med barn, men det er ingen grunn til å la dem bli torturert. Jeg synes ikke dere skal la ungen gjøre alle de tingene. Litt, OK, men dette synes jeg blir mye.»
For all del: Hunden blir ikke torturert. ‘Rideturene’ varer 10-20 sekunder. Fra vårt synspunkt blir det ikke mye. Vi presiserer hele tiden at hunden ikke må plages, og at vi må stoppe etter kort tid. Vi presiserer også hele tiden overfor barnebarnet Stefan at vår hund er ‘helt spesiell’ og at Stefan aldri må gjøre det samme med andre hunder. Hunden synes å trives med kontakten med Stefan og ‘drakampene’ med tau synes begge å like. Vi og Stefan er fullstendig klar over at hunden oppfatter seg høyere på ‘rangstigen’, og vi avbryter enhver kontakt mellom dem når hunden ikke liker seg lengre eller trekker seg tilbake. Når menneskebarnet bruker hunden som ‘hodepute’ mener vi hunden liker det (han strekker seg på samme måte som når han blir klødd og ‘maler’ på samme måte som når han uttrykker det ultimate velvære).
Dessuten er alle situasjonene med ‘lek’ mellom hund og menneskebarn startet ved at hunden tar kontakt med menneskebarnet, ikke omvendt.
Harry Mikkelsen
1. Vi har et barnebarn på 2 år som kan ‘leke’ med vår 7 år gamle hanhund, ri på han, og gjøre nærmest alt han ønsker uten at hunden trekker seg tilbake. Tvert imot synes det (fra vårt menneske-synspunkt) som om hunden liker kontakten med 2-åringen (‘tau-drakamp’, kløing bak ørene og til og med funksjon som ‘ridehest’). Det skal poengteres at det alltid er en voksen i familien med i forbindelse med barne-hund-kontakten.
Det vi imidlertid har observert, er at hunden det siste året har blitt mer oppmerksom på ‘ytre’ forstyrrelser ved at han har begynt å knurre ved lyder utenfra (folk som går forbi, folk som banker på døra). Kan dette være et beskyttelsesinstinkt, eller er det et symptom på usikkerhet/stress pga kontakten med menneskebarnet?
Harry Mikkelsen
2. Det vet jeg ike. Det kan være begge deler eller en blanding. Det hadde jeg kanskje sett hvis jeg kunne observert hunden, men ikke nå.
De fleste voksne hunder er veldig tålmodige med barn, men det er ingen grunn til å la dem bli torturert. Jeg synes ikke dere skal la ungen gjøre alle de tingene. Litt, OK, men dette synes jeg blir mye. Dessuten er det ganske dumt, da ungen faktisk lærer at slik kan det gjøre med hunder. Det dere kan oppleve er at ungen gjør det same i et ubevoktet øyeblikkmed en fremmed hund, og det kan fort være det siste ungen gjør. Barn skal lære RESPEKT for hunder. Aldri forstyrre en hund som ligger og hviler, spiser eller holder på med en leke, f.eks. Det må de lære tidlig hvis de skal bli flinke til å huske å bruke det. Barn bør veldig tidlig lære å spøre om lov til å klappe hunden, slik at en har anledning til å forberede hunden på det, eller stoppe det.
På et tidspunkt når ungen blir litt større («unghund») vil faktisk hunden oppdra barnet, noe som er helt naturlig for en hund, – det er bare det at mennesker oppfatter dette som aggresjoner når de knurrer eler glefser etter barnet, og fordi barnets hud er så tynn, vil det lett kunne bli merke, og DA blir det ballade som regel. Denne oppdragerperioden kommer, og særlig fordi denne ungen faktisk gjør en masse ting som små valper har lov til («grønt kort»), men større ikke skal – de skal lære å oppføre seg. Husk på dette når det faktisk skjer – for det gjør det.