Hei! Jeg har en 4 år gammel blandingstispe (Far: schæfer, mor: labrador/rottweiler). Problemet mitt er at jeg også har en sønn på nå 15 mnd. Vi visste at hun ikke likte valper noe særlig (men vi har jobbet mye med henne i den perioden da vi fikk en schæfervalp i huset så det gikk greit. I dag er de bestevenner), men det som bekymret oss var at hun begynte å vise skumle tendenser da sønnen min begynte å krympe rundt på golvet. Hun unngår ham så godt hun kan, men da det ikke går, har hun ved flere anledninger flekket tenner til ham. Vi føler oss ikke trygg på henne i det hele tatt og prøver å unngå at de to møtes alene i f.eks. gangen o.l. Det jeg ikke skjønner, er at hun er verdens herligste hund! Hun sjarmerer de fleste i senk og er snill som dagen er lang. Jeg kan gå med henne løs uten at hun stikker lengre vekk enn noen meter før hun kommer tilbake, og er ellers veldig lydig. Vi var nøye med å gå turer og la dem (min sønn og henne) møtes da han var liten, men det har tydligvis ikke hjulpet. Hva kan vi gjøre? Hvis dette ikke ordner seg snart, så må vi avlive henne i frykt for at hun skal bite sønnen vår. Nå har vi også to schæfere (1 tispe 8mnd og en hann 2 år) og de er så snille med ham. Hva kan vi gjøre?

Svar fra Turid Rugaas

Dette er faktisk ganske normalt. Du sier hun går unna, og det er det de vil gjøre, men når du sier at hvis det ikke hjelper så viser hun begynnende forsvar – poenget er at når hun prøver å gå unna, så må du ta ansvar og hindre sønnen din i å følge etter ! Greier du det ikke så får du sette op+ noen grinder i døråpninger o.l. så sønnen din ikke kan plage hunden.

Når barn i den alderen er i samme rom som en hund, så bare må det være en voksen tilstede som kan ta ansvar og stoppe barnet i å forfølge hunden. De fleste hunder vil faktisk føle det temmelig truende.

Det er akkurat i krype-alderen det er verst, og unger i den alderen skal også absolutt ta på, pete, plukke på allting, og hunder føler det ofte som en ren provokasjon. Så med så små barn i huset blir det ofte mye pass for å hindre at barnet plager hunden. Når barnet blir litt eldre så kan han lære hva han skal kunne gjøre og ikke gjøre, og er en konsekvent her, så lærer barn også. De skal lære at det ikke er lov å gå bort til hunder som står i band, som ligger og hviler eller sover, eller spiser. De enkle forbudsreglene greier ganske små barn å lære. Inntil da, så må du rett og slett passe på at sønnen din ikke kan plage hunden. Grinder mellom diverse rom er faktisk veldig praktisk.

At dere går tur sammen, er kjempefint, men det vil jo ikke hjelpe på en truende situasjon ! Når dere går tur (fortsett for all del med det !) så går dere i samme retningen, ungen sitter kanskje i vogn og er følgelig ingen trussel. Det er når han kommer MOT hunden at det virker provoserende og truende. Det hjelper ikke å ha det hyggelig i en situasjon hvis en virker truende i en annen – da vil selvfølgelig hunder reagere på trusselen, selv om dere har hatt det hyggelig før på dagen. – Men med turene vil hunden etterhvert få et bedre forhold til ungen ettersom barnet vokser opp – så sant ungen ikke kan virke truende på henne. Hun er jo kjempeflink som faktisk prøver å gå unna ! Når du ser det, så redder du hunden fra barnet, snur barnet en annen vei, lar hunden få gå et annet sted. osv.

Det skal veldig mye til før en hund biter noen i sin egen flokk, men små barn er veldig sårbare med tynn hud osv, så det er klart vi skal være forsiktige. Men ikke overlat alt til hunden, det er vi voksne som må ta det ansvaret.

Jeg hadde 4 hunder, hvorav 2 ikke kunne fordra småbarn, da mine barnebarn kom i huset, men det gikk kjempefint. de gikk unna, selv om de ble sure, og jeg måtte bare passe på ungene hele tiden, og beskytte hundene fra dem. Da ungene var 3 år, så snudde det helt, for da var ungene store nok til å høre etter, og til å gi hundene godbiter.

Det er et bal mens ungene er små, men sånn er det bare. Den jobben må en bare være klar over når ungen blir født, og ta den jobben det er å passe på.

En kollega av meg i statene sier alltid at det er 3 ting som er viktig når en har barn og hund i familien, og det er:
Overoppsyn, overoppsyn og overoppsyn.

Turid Rugaas