Ser at det har vært noen spørsmål her om hund og barn, og har lest dem med interesse.
Vi har en nuffetispe på 3,5 og en datter på ett år. Hunden fikk snuse så mye hun ville på småen da hun var baby, og fikk mye kos og belønning når hun var sammen med barnet. Til nå har alt gått veldig fint, stort sett har de to ignorert hverandre/ingen interesse for hverandre. Barnet kan klatre over hunden uten problemer (hvis hunden ligger i veien……), dette er noe nuffen totalt ignorerer. Og om hun vil ha fred så går hun bort og får være i ro, noe som så og si ikke skjer. Vi er litt plaget av at bikkja alltid er på plass når småen får mat, for det faller jo smuler på gulvet………..og det er ikke mulig å gi småen kjeks eller noe i hånden, da forsvinner det i et jafs. Nuffen får selvsagt ikke stjele mat, men er raskere enn lynet. Derfor har vi unngått situasjonen til nå. Hvordan venner vi bikkjen av med å stjele mat fra barnet uten å gi den negative følelser for småen?
En annen ting er at nå når småen er større kan vi leke mer med henne. Da hender det at hunden blir «sjalu» og prøver å blande seg opp i leken, evt. går hun på barnets rom og stjeler leker derfra og kommer til oss med dem. Hvordan skal vi takle det? (Til nå blir hun avvist/oversett fordi det ikke er bikkja det gjelder der og da). Nå ser vi også at datteren er litt mer interessert i hunden, går bort til den……….. Til nå ignorerer bikkja henne, og det får hun ros for. Hunden sender heller ingen dempende signaler i sånne situasjoner………..virker som hun foreløpig ikke oppfatter det som truende/plagsomt. Iallefall er vi selvsagt veldig oppmerksomme, og vil gjøre hva som helst for å unngå problemer som vi for øyeblikket ikke har. Vi vil selvsagt skjerme hunden mest mulig for barnet, den skal få fred, få spise i ro osv. Og vil vil at dattren vår skal la bikkja være mest mulig, se på den som «forbudt» og kjedelig. Men noe samhandling må det jo bli i en liten leilighet………Vi vil også at de to skal ha et positivt inntrykk av hverandre. Ser at du sier at barnet aldri må få gå mot hunden. Er det andre ting vi kan gjøre/bør huske på når det gjelder dette med hund og barn som bor sammen slik at det fredelige samværet som har vært til nå kan fortsette? (Kan legge til at bikkja ellers ikke har noe spesielt dårlig/spesielt godt forhold til barn. Vi bor nær barnehager og skoler og mange barn vil ofte hilse. Noen ganger får de. Da setter vi bikkja ned, barna klapper fra siden mens vi roser og hunden får godbit. Slik har vi alltid gjort………Ellers vil hunden hoppe opp og slikke ungene, og det er hun for stor til………..Er det dumt gjort?)
Hund og barn – igjen
Svar fra Turid Rugaas
Datteren deres er i akkurat den vanskeligste alderen, fordi hun er mobil, men ikke så lett å snakke til enda. Akkurat i den alderen bør dere beskytte hunden mest. Ellers har jeg et veldig avslappet forhold til dette. Hunder er tålmodige og snille med «valper», men menneskevalper kan av og til oppføre seg truende, og det kan bli vanskelig for en voksen hund.
Jeg stopper barn i den alderen, har barnet hos meg, og hvis hunden har lyst til å ta kontakt, så gjør den det. Så fort barnet er istand til å ta litt beskjeder, så kan hun få lov til å få hunden til å sitte og gi den godbit – under oppsyn. De kan trille ball til hverandre. Hunden bør ha noen leker som ligner barnets, og er det noen den er spesielt interessert i, så lær de å ta sine egne istedet. Ikke kjeft for at den tar barnets leker, men bytt, ros for å avlevere og få en annen i stedet. Har hunden lært et ord som betyr å la noe være, så bruk det hvis dere ser at han er i ferd med å gå dit bort for å ta noe: f.eks. «la vær» eller «slutt» ell.lign. Men først må hunen lære det. Da kan dere stoppe det, og så gi ham et alternativ – en annen leke, ros, belønning, eller annet gode.
At hunden er opptatt av barne-smuler er fint, det er en super måte å få hunder til å oppdage at barn er jamen allrighte dyr. At hunden også tar fra barnet – tja, der kan dere vel være litt praktiske. Hvis dere vil ha fred under spising, så sett hunden i lekegrind ved siden av dere, eller ha den der en av dere sitter, eller skjerm ungen ved å sitte slik at hunden ikke kommer fram. Ikke kjeft på hunden i forbindelse med ungen – det kan lett assossieres negativt. Et «la vær» ord vil holde hunden unna når den har lært det. Smuler på gulvet er lov – her i huset lærte ungene tidlig å «miste» matbiter til hundene – det var fryktelig morsomt. Prøv å snu på det til litt praktiske spørsmål og minst mulig problemer, for det jenker seg til, om en ikke er altfor stri på dette at hunden hele tiden skal være så lydig og snill. Barn lærer å dele med seg, både leker og mat, så det er ingen katastrofe. Men når hunden har lært et ord han skjønner for å stoppe noe, så kan det brukes av og tril, bare ikke hele tiden. Da blir det feil, at barnet hele tiden skal ha godene, og hunden får nei og fy og stopp og alt det der.
Synes dere det er vanskelig, så ta heller kontakt igjen, så skal jeg komme med andre ting til dere.