Hei Turid! Har nettopp kjøpt og lest boken din, På talefot med hunden. Kjempefin bok. Har selv en Sheltie som blir 10 mndr. nå. Han heter Robin. Har foreløpig hatt lite problemer med ham, han er vel slik som Sheltier flest – litt skeptisk mot herrer med glad i damer, men ellers en herlig hund som hunder skal være. Men, i den senere tid har han begynt å gjøre utfall mot biler/mopeder når vi går tur. Vi må krysse en trafikert veg bort fra hjemmet. Det er fotgjengerovergang der, så bilene skal stoppe. Jeg pleier å få ham til å sitt for å se at bilene stopper, også går vi pent og rolig over. Men nå har han som sagt begynt å gjøre utfall mot bilene, løper plutselig mot dem. Dette gjelder også biler som kjører forbi oss, og da særlig mopeder/motorsykler med litt lyd. Tenker med gru på hva som kunne skje hvis han hadde vært løs, og det er jo vanskelig å sette ham inn i en slik situasjon. Jeg er faktisk litt i tvil om hva jeg skal gjøre. Det blir uungåelig å dra i båndet, for det må jeg jo hvis han skal stoppe. Det er også vanskelig å «prøve ut» dette med å la ham gå, for da løper han vel rett inn i bilen. Jeg sier nei med streng stemme og «drar» ham tilbake. Så skynder jeg meg bort fra veien til et mer roligere sted. Men jeg klarer ikke å unngå trafikken hvis vi skal gå tur. Jeg prøver å rose og oppmuntre før vi kommer til veien, men han stirrer mot bilene og «drar» seg mot dem. Kan du gi meg noen råd, før han blir en «hund etter biler»?

Svar fra Turid Rugaas

Dette er en veldig vanlig atferd hos en del gjeterhunder, både sheltier og border collie og andre, og en kan nesten forvente at en del av dem gjør dette på ett eller annet tidspunkt.

Det jeg ville gjort er følgende (og jeg har gjort det med 100% hell bl.a. på egen hund):

1. slutt helt med å si «nei» og dra ham tilbake. Det vil med stor sannsynlighet gjøre det verre, da han vil forbinde nei’et ditt med bilene, og da skal han ihvertfall ta dem…

2. har du bil, så ta hunden i bilen og ta ham til steder hvor dere ikke behøver å komme så nær innpå biler, ikke må krysse veier osv – en kort periode, på kanskje 2-3 mnd, kanskje mindre, mens du trener. Det er viktig med trening at han ikke får dem så tett på seg i starten.

3. så lærer du hunden – hjemme, i rolige omgivelser – å snu seg mot deg, og følge deg noen skritt, ved å lage en smatteølyd med leppene/tuntga, og gi belønning (godbit) ØYEBLIKKELIG når han snur seg etter lyden. Ikke bruk stemmen !!! Det må være en helt nøytral lyd, og godbiten må komme så tett på lyden som mulig. Holde den fram til ham idet han snur seg etter lyden. Etter et par-tre treninger hjemme kan du begynne å smatte, gå vekk fra hunden så han må komme etter deg for å få godbiten – bruk lyden igjen, snu og gå en annen retning, osv. til hunden følger deg lett så fort lyden kommmer.

Da begynner du å bruke den ute. Gå et sted hvor bilene går på såpass stor avstand at han ikke hisser seg opp – dra rundt og finn slike steder. Gå litt fram og tilbake der, og når en bil dukker opp i det fjerne, så la ham se bilen et sekund eller to, bruk smattelyden, og gå et skritt eller to bakover og vekk fra bilen, mens du roser og gir godbit når han følger. Følger han ikke, så vent. Hisser han seg opp på bilen, så er du for nær. Det er dette vi kaller skritt-for-skritt-metoden, og jeg skal love deg den er effektiv. Men i mellomtiden må du skjerme ham fra å hisse seg opp på biler.

Etterhvert går du litt og litt nærmere bilene, til du kan passere dem på nært hold.

Bortsett fra den lyden du skal trene inn, så sier du ingenting, hverken skjenn eller trøst eller noenting, fordi det med stor sannsynlighet har kommet på feil tidspunkt. Det enste er at d kan rose ham når han følger deg istedet for å være opptatt av bilen.

Turid Rugaas