Hei!
Jeg har en kleiner munsterlender på 12 år som fikk konstantert forkalkning i den ene foten når han var 10 år.I leddet på den ene framfoten.Vi begynte på rimadyl og det har han nå gått på fast i over 2 år, ingen bivirkninger, han tåler denne medisinen helt ypperlig.Jeg syns han er i utrolig bra form for å gå mot sine 13 år, vi går mye tur hver dag: Om morgenene går vi ca en halv time i skog/fjell/mark med ham, så er det 2-3 småturer på 10-15 min framover dagen, så på ettermiddagen er han ute igjen,ca 20 min, og på kvelden går vi en tur på ca 1 time. Vi presser ham ikke, og det er han selv som ønsker å gå tur,og vi merker ikke noe stivhet eller noen slags tegn på at han får vondt av disse turene. Han er veldig sprek, hopper over grøfter, løper og snuser rundt når vi går på tur! Vi bruker også av og til og ta han med på ca 1 times jaktturer, men må begrense det litt, for han tar seg selv så ut, og kjenner det ikke mens han jakter, men stivheten kommer senere da.
Mitt spørsmål i denne sammenhengen er: Er hunden min så sprek, pga alle turene jeg går med han!? Jeg tror det selv, for han får regelmessig mosjon og turer,og han blir ikke noe stiv.Veterinæren min har anbefalt 2 tbl rimadyl daglig, men jeg ser ikke behovet med å gi ham 2, jeg har gitt ham 1 i over 2 år nå,og han fungerer utmerket! Det hender jeg gir ham 2, visst han har vært med på en jakttur og løpt mye, da gir jeg han somregel 1 ekstra på kvelden, slik at han ikke skal bli så stiv og støl dagen derpå.
Jeg er veldig gla min hund holder seg så godt og er så frisk som han er, selv om han har forkalkning i foten, tror jeg ikke dette har noe å si på levetida!? Jeg syns ikke selv jeg kan merke noe forværring på foten etter disse 2 årene, han halter litt av og til, men haltingen har ikke blitt mere eller værre, enn den var for 2 år siden. Han har veldig god matlyst, hører godt, ser godt, egentlig litt overraskende med tanke på hvor gammel han er. Går hundenes alder i arv? Hans mor ble nesten 17 år, ble avlivet like før jul, det var hennes indre organer som hadde begynt å svikte, men 17 år er en utrolig alder på en hund.
Har dere ellers noen gode råd/tips jeg kan ta med meg når det gjelder min hund og forkalkningen!? Er det bra at jeg går i skog og mark med ham, i litt ulent terreng, det er vel bedre enn å gå kun etter veien!?
Med Vennlig Hilsen
Line

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei, Line!
Du har helt rett i at jevn og god mosjon nok er positivt for hunden din. Jevn mosjon hver dag er veldig viktig for de hundene som har forkalkninger. Det verste man kan gjøre, er å la hunden være «sofahund» mesteparten av tida, for så å ha beinharde turer i skog og mark av og til.
Når du mosjonerer hunden din jevnlig hver dag, stimuleres leddene hos hunden din til jevn produksjon av leddvæske og leddkapsel etc holdes fleksible og myke. Dette er med på å motvirke stivhet.
Når du ser at hunden fungerer fint på en dosering på 1 tablett Rimadyl, er det ikke nødvendig å gi to. Men det kan være lurt å gå litt opp på doseringen etter harde belastninger ol, slik du gjør. Du skriver ikke om hunden din er til jevnlige kontroller hos dyrlegen. Når hunder står så lenge på medisiner, bør de undersøkes av og til, med tanke på «skjulte» bivirkninger. Rimadyl kan bla slite på lever og nyrer. Dersom hunden din ikke har vært til en slik kontroll ennå, begynner det å bli på tide å bestille time for det. En rask blodprøve kan fortelle mye om hvordan hundens lever og nyrer (og andre organer) fungerer.
En annen faktor som har mye å si iforhold til videre utvikling av forkalkninger, er dette med fôring og hold. Dersom hunden er for feit, blir naturligvis belastningen på leddene større enn på en slank hund. Pass derfor på dette. En hund så gammel som din, bør helst stå på en seniorfôr. Det finnes seniorfôr med gunstige kosttilsetninger for hunder med forkalkninger, fex Eukanuba Veterinary Diets Senior+.
Tilførsel av kosttilskudd som essensielle fettsyrer og spesielle «leddstimulerende» tilskudd (Cosequin) er også vist å ha positiv effekt i forhold behandling av forkalkningsplager. Se forøvrig tidligere spm om Cosequin.

Hilsen
veterinær Margareth B. Hals
Tromsdalen Dyreklinikk