Håper du har noen gode forslag til hvordan jeg kan løse dette problemet. Min fem måneder gamle hund har begynt å hoppe opp etter meg når vi går tur. Det skjer noen ganger helt i begynnelsen av en tur, noen ganger etter at vi har gått et stykke, noen ganger når jeg stopper opp for å snakke med folk vi møter, og stort sett i alle andre situasjoner. Hun hopper opp, napper etter hender og klær. Hvis jeg følger rådet om å snu meg bort å ignorere henne fortsetter hun å hoppe, og biter seg fast i klærne og knurrer. Jeg bor i byen og kan ikke bare gå bort fra henne når hun hopper. Hun må være i bånd for å være trygg for trafikkenHvis jeg følger rådet om å hindre henne i å hoppe ved å stå på båndet (noe som er vanskelig å få til uten å hjelpe til med hendene) begynner hun å bite i bukseben/sko/hender. Hvis jeg sier strengt nei akkurat idet hun skal til å lette fra bakken har det av og til en virkning. Da venter hun en liten stund til før hun hopper (vi kommer kanskje ti meter lenger). Jeg er klar over at hoppingen kan skyldes stress, men tror ikke det er tilfellet her. Dagen hennes ser stort sett slik ut: Ut å luftes når hun våkner og etter frokost. Rolig inne frem til lunsj. En liten tur ut midt på dagen. Litt trening på å gå pent i båndet, og avkobling med lek med andre hunder. (Ikke voldsom lek, det stopper jeg raskt.) Deretter rolig inne frem til kvelden, avbrudt av tissepause, før vi er ute en times tid på rusletur på kvelden etter siste måltidet. Da går vi ofte sammen med en voksen, trygg hund, og det virker som hun har stor glede av å snuse rundt og utforske verden sammen med han. Hun er med meg på jobben og har ennå ikke vært hjemme alene mer enn 10 minutter av gangen. Vi går på Valpekurs en gang i uken, trener kontakt, enkle øvelser og triks, noe hun liker godt.
Hoppingen er et stort problem fordi hun er så intens, og folk tror hun er sint. Det er sikkert bare lekeknurring, men det er uansett en adferd som er lite ønskelig. Har også en følelse av at det bare blir verre og verre, og at hver gang hun foretar et vellykket hopp er det en belønning i seg selv. Derfor tror jeg det bør «avlæres» så fort som mulig.
vennlig hilsen meg

Svar fra Turid Rugaas

Dette er stress, ikke tvil om det. Du gjør altfor mye med en liten hund. 1 times tur er altfor mye, være med på jobben og oppleve noe hele dagen, og muligens ikke få hvile og ro nok, kurs en gang i uka, hvor lenge holder dere på der ?!, – og i tillegg leiking med hunden. IKKE LEK ! Du legger opp til lek, og når hun er ute med deg og vil leke, så får hun plutselig ikke lov. Dette vil ikke en valp kunne skjønne. Noen ganger er det lek, andre ganger ikke, og så blir du sint i tillegg og kjefter på henne. Fullstendig inkonsekvent.

Jeg synes du skal stoppe den lekingen. La henne heller søke litt godbiter på en rolig måte, det er en mye sunnere aktivitet for en valp, – dessuten skrur du opp stresset hennes ved den leikingen, og stresset synker ikke fordi du sier stopp. Det vil holde seg i kroppen lenge etter, og være en sterkt medvirkende faktor til at hun reagerer som hun gjør på tur. Den ene turen (ihvertfall den) er altfor lang for en så liten valp. 15-20 minutter hadde vært mere passende. I tillegg til det med lekingen blir hun også sliten, og da kommer overreaksjonene.

Du bør nok legge om det meste her hvis du skal få en rolig og avbalansert hund. Ingen lek, annen rolig aktivisering. Kortere tur, finne steder å ha henne litt løs, og minst 2-3 ganger i uka få være litt sammen med andre hunder – der kan hun ta ut leke-trangen i 10-12 minutter av gangen, men ikke med mennesker. Det er fint at hun kan være med på jobben, men sørg for at hun fåpr ro og mye anledning til å sove i fred. Er det mye forstyrrelser rundt der hun skal være, så bør du prøve å skjerme henne litt mere.

Det er ingenting som stresser en hund mere enn at det skal skje noe hele tiden.

Selve hoppingen og nappingen er med andre ord både et resultat av stress og frustrasjon, og fordi hun har lært å leke, og i tillegg får hun oppmerksomhet på det. først og fremst må en her jobbe med hundens generelle stress-nivå. Jeg ølurer også på hvilke metoder du ellers bruker. Napper du for eksempel i bandet for å få henne til å gå pent, så blir de så slitne og frustrert av den nappingen at det ofte blir umulig for en valp å takle det, og det ender med draing vekk fra eieren, eller biting i banet, eller hopping og napping, eller bjeffing. Prøv å tenke deg selv, å bli nappet i halsen gjennom en hel tur. Du hadde blitt sprø, og det blir faktisk hunder også. Når da turen i tillegg er lanfg, så takler de det overhodet ikke.

Som et akutt-tiltak kan du prøve (jeg har flere metoder, men denne kan kanskje gå):
Ha med deg godbiter – og du har forhåpentligvis lært hunden å sette seg ved å holde en godbit i handa over hundens hode ? – altså ingen trykking bak, eller si sitt med «bestemt» = sint stemme.
Når hunden begynner å bli urolig og vil hoppe, mase, så tar du fram handa og holder den over hundens nese (IKKE SI NOE) – når hunden ser den, vil den sette seg. Ros, men hold godbiten der i 3-5 sekunder før hunden får den. Det må gå de sekundene så hunden ikke skal assossiere godbiten med hoppingen. Det beste er å ta det før hun får hopper, men uansett kal det gå de sekundene.

Etterhvert kan du hjelpe henne til å sitte rolig litt lenger og litt lenger, og til slutt bruke handtgenet for å sitte og bli sittende, uten å se på henne eller noe annet.

Ikke stå og prat med noen lenge av gangen til å begynne med nå, du må ta hensyn til at hun skal lære, og da må du starte med korte økter. De 3-5 sekundene er nok i starten, så går du videre.

På meg virker det som det er mange ting som gjør valpen din frustrert og stresset, så se litt nøye på det alt sammen, og gjør noe med det.

Turid Rugaas