Hei Turid. Jeg har en unghund, en schaefertispe som jeg kjøpte «brukt» i fjor høst. Hun er nå nærmere 18 mnd gammel. Hun ble opplært av en annen schaefertispe til å jage biler, da det ikke var så mange biler der hvor hun vokste opp. Dessverre er det veldig mange biler her hvor jeg bor, og likeledes er det det i det området hvor vi ofte går tur. Når en bil nærmer seg, stopper hun opp og lytter, glemmer alt annet, og «gjør seg klar» til å jage. Når bilen passerer, kaster hun seg ut i veien og gneldrer som en besatt. Dette er svært belastende og en smule pinlig. Hun begynner også å bli ganske sterk, og jeg har en dårlig rygg som ikke tåler all verdens. Foruten denne jagingen av biler er hun verdens vakreste, snilleste og greieste hund. Når hun står i bånd, kan hun til en viss grad ignorere biler som passerer, men det varierer og årsaken til dette er jeg slettes ikke sikker på. Hva kan jeg gjøre? Hunden har lite dressur (har aldri gått dressur-kurs) men jeg tror hun er både smart og lærevillig. Men hun har fremdeles mye valp i seg, også. Hva gjør jeg for å venne henne av med jagingen? Er et sånt sitronhalsbånd en løsning, eller gjør det bare vondt verre?
Med vennlig hilsen
Cora Monstad

Svar fra Turid Rugaas

Sitronhalsbånd og alle andre slags straffe-remedier vil gjøre hennes assossiering med biler verre. Det har kanskje startet som jakt-lek, og kjeft, straff, o.l. vil fort gjøre det til noe mere alvorlig.

Nå er det slik at schæfere har mye jakt i seg og lett kan lære å få en slik atferd (border collier er viden kjent for det samme). Men vi kan lære hunden ganske lett en alternativ atferd. Min egen schæfer har gjennomgått samme treningen, og er pr idag, 6,5 år gammel helt kurert og har vært det i minst 3 år.

For det første bør du slutte å ha hunden stående i band så hun kan hisse seg opp over biler som passerer. Selv om det bare er av og til (og grunnen til det er antagelig at det ikke er noen i den andre enden av bandet som rykker til når hun reagerer). Fjern muligheten helt en periode.

Treningen vil bestå i at du mest mulig i starten går på steder hvor du kan ha litt plass mellom deg og kommende biler.

Men først starter du hjemme og lærer hunden din at når du smekker med tunga (som du smatter på en hest ell.lign) og hunden hiver seg rundt etter den lyden du lager, så kommer en godbit med en gang. Den må være klar idet hun kaster seg rundt. Ikke vent til hun setter seg eller noe annet, gi de øyeblikkelig, og ros i samme øyeblikk du ser hun begynner å snu seg etter lyden.

Gjenta noen ganger, flere ganger om dagen.

Neste skritt – etter bare et par ganger – blir å lage lyden, og så bevege deg et par skritt vekk fra hunden idet hun snur seg etter deg. Hun skal nemlig lære å følge deg når lyden kommer.

Så går du flere skritt, mens du roser, – og så begynner du å endre retning – går noen skritt hit, lager lyden igjen og går noen skritt et annet sted. Slik kan du går rundt i huset, først uten og så med band.

Du kan også bruke lyden for å få henne vekk fra ting. Når du synes hun følger lyden fint, og reagerer raskt, så starter du ute. Prøv de første gangene å gå på steder hvor du har LITT avstand til der bilene går. Når den fgørste bilen dukker opp, er du TIDLIG ute, lenge før hun reagerer, lager lyden du har trent inn, og snur deg vekk fra der bilen kommer mens du roser og belønner (hele tiden til bilen har forsvunnet).

Beveg deg, ikke stans opp, da er det letter å få hunden med seg.

Etterhvert vil du få hunden raskt med deg når en bil dukker opp.
Treningen er enkel, men ikke gjør det for vanskelig for henne. Prøv å holde treningen kort, og heller gå på stille steder innimellom. For lange treningsøkter gjør at du avlærer hunden istedet, da de blir skikkelig slitne.

Hun kan godt kikke på bilen, men så skal hun følge «bli med-signalet».

Prøv, og får du ikke til kan du få hjelp av noen som kan denne teknikken.

Turid Rugaas