Vi har 2 hunder, terriere, hann på 5 år og tispe på 7 mndr. Eldstemann virker stresset og nervøs i enkelte situasjoner. Vi har alltid forsøkt å opptre rolig og avbalansert sammen med han, men som første hund i «flokken» vår har han nok ikke fått en så konsekvent oppdragelse som han burde. Vårt nye familiemedlem nyter godt av en ettrt vår mening riktig oppdragelse basert på dine metoder.
Så til saken: Eldstemann reagerer voldsomt på aktiviteter han ikke liker, da knurrer han til meg og forsøker å bite., eks.: etter turen er det som regel nødvendig med en dusj av ben og mage, dette godtar han til nød, hopper selv opp i badekaret når jeg ber han om det slik at jeg får dusjet han. Jeg ber han stå stille og roser. Men, hvis han skjønner at han skal bades skikkelig med shamponering og balsam over det hele, sier han klart fra at det ønsker han ikke ved å knurre/bite. Jeg forholder meg rolig, tar godt tak i halsbandet og fortsetter. Da roer han seg ned og aksepterer seansen. Han virker ikke redd, men uvillig! Er det normalt av en hund at han reagerer så sterkt på ting han ikke liker å gjøre? Hva ville skjedd hvis en annen enn jeg skulle bade han f.eks., jeg vet hvordan jeg skal takle han, men hvorfor er det nødvendig for han å amrkere sin uvilje så sterkt? Er det noe jeg kan gjøre anderledes?
Vår lille tispe opptrer stort sett rolig og avbalansert, er flink til å slappe av både borte og hjemme, sover seg f.eks. igjennom bilturer, mens «storebror» ofte er urolig. Heldigvis virker det ikke som om hun blir påvirket av han stress, men jeg ønsker at han også kan få et roligere liv, vi er så glade i ham.