Hei! Vi har en herlig springer spaniel på to år. Etter beste evne har vi forsøkt å oppdra den til hverdagslydighet. Og han kan det meste. Gjorde en flott innsats på grunnkurset og vi skal igang med bronsemerkekurs til våren. Til nå har vi latt ham få løpe løs der det ikke er båndtvang. Det har gått relativt bra, selv om vi synes at han har løpt for langt unna oss og ikke alltid har kommet når vi har ropt eller brukt fløyten. Men sist mandag gikk det helt galt. Etter 2-timers tur i bånd rundt livet hoppet løkken på båndet av kroken. Umiddelbart var han på sporet etter rådyr og forsvant som et lyn oppover i skogen.Ingen reaksjon på rop eller fløyte. Vekk var han. Da kunne jeg jo ha gjort som min instruktør anbefalte, løp en annen vei eller gjem deg bak et tre-. Vi gikk i to timer og lette og ropte. Så mørknet det og vi måtte hjem etter lommelykter. Opp i skogen igjen. I to timer gikk vi rundt og lyste og ropte. Plutselig syntes jeg at jeg hørte et dyr som beveget seg inni buskene. Ropte på mannen min og med to lykter søkte vi og ropte. Da så vi ham. Han sto helt stille, kom ikke da vi ropte, så vi måtte gå helt inntil å hente ham. Da var vi overlykkelige alle tre. Han pistret og pep av glede. Jeg må presisere at vi aldri har kjeftet eller straffet ham når han har kommet etter at han har stukket av. Så vi begriper ikke hvorfor han ikke kom til oss der i mørke skogen. Sannsynligvis har han hørt oss i lang tid. Kan det være en form for blokkering? Han er ingen tøff hund, er til og med litt mørkredd.

Etter den turen er jeg blitt vettskremt for å miste ham. Tør ikke å slippe ham løs. Samtidig er det jo uakseptabelt for en hund bare å måtte gå i bånd.
Har du noen gode råd til oss? På forhånd takk!

Unny

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Unny

Å være alene i den mørke skogen er nok det skumleste hunden din noen gang har opplevd. Hvorfor han ikke kom når dere ropte er det umulig å svare på, men det har ganske sikkert noe å gjøre med at han var så redd.

Jeg tror ikke du trenger å være redd for å slippe ham løs igjen. Tenk hvor redd du er for å miste ham – han er nok minst dobbelt så redd for å miste deg! For å føle deg litt tryggere de første gangene du slipper ham løs kan du passe på å gå tur der det er litt åpent. Ta også med deg de aller beste godbitene hunden din vet om (vafler, kjøttboller, blodpølse, lever – finn fram det han liker aller best!). Tren mye innkalling der du belønner med de fantastisk gode godbitene når han kommer, og finn gjerne på små oppgaver underveis på turen. Springere har gode neser som de liker å bruke, så godbitsøk er et sikkert stikk. Andre ting er balansering på steiner og stokker, noen små, korte lydighetsmomenter eller noe annet du finner på.

Legger du opp de neste turene slik vil det forhåpentligvis ha to effekter. 1. Du tør å stole på at hunden ikke forsvinner igjen slik at han får gå mer løs, og 2. Hunden din lærer seg at du finner på mange morsomme ting i løpet av turen, og dermed lærer den at det lønner seg å holde seg i nærheten av deg.

Vennlig hilsen
Cecilie Køste