Sitter og leser i siste nummer av Canis (6/10), om «Frivillige starter fra utgangsstilling». Er klar over at mange bruker dette eller noe lignende, i innlæringen av rundering. Da løper hunden frivillig mellom figuranter som sitter nært i starten for så å gradvis trekke seg lengre og lengre ut. Er usikker på om dette gjøres også fra utgangsstilling i runderingen.
Det er forsåvidt ikke det jeg lurer på heller…. Men, jeg leser at man anbefaler klikkertrenere å gå tilbake og trene på frivillige starter/adferder når man f.eks får problemer med/i en øvelse. Da kan man finpusse øvelsen eller rette opp feil, før man ev setter på signalet/kommandoen igjen.
Det jeg lurer på er om dette kan gjøres i runderingen, der en hund f.eks stopper opp på enkelte slag?
Svar fra Morten Egtvedt
Med årene har jeg blitt rimelig kompromissløs med slike tilfeller. Tidligere kunne jeg gi råd som passet inn i trenerens eksisterende treningsstil (og som har laget problemene i første omgang!), men jeg har funnet ut av livet er for kort til det. Så hvis ekvipasjer med slike problemer er så uheldig å ramle inn på et kurs hos meg nå til dags er det ingen bønn; Søket blir lært inn HELT FRA STARTEN (uten melding) på klikkervis. Unntakene er hvis hunden er eldgammel og totalt uten egeninitiativ, eller hvis eieren totalt mangler klikkerfilosofigener (men da er det sjelden at de lar meg rote med hunden deres uansett 🙂
Og jeg bryr meg ikke om hunden er A-godkjent eller om føreren står og gråter på midtlinja fordi den A-godkjente hunden må starte med «valpetrening» igjen. Stopper hunden i runderingen så er noe grunnleggende feil, og da skal ting fikses fra bunnen. 10-12 skikkelig klikkerøkter helt fra starten, så er man langt på vei med å snu problemet.
Og så er det bare hundeførers jobb å ikke gjøre noe dumt slik at problemene kommer tilbake igjen. Det vil først og fremst si at antall blindslag skal økes GRADVIS igjen (SELV OM den tilfeldigvis er A-godkjent), og man skal kort sagt passe på å legge opp treningen slik at hunden ikke får anledning til å stoppe. For stopper den, blir atferden som regel forsterket på en eller annen måte, og da er man to skritt tilbake igjen.
Det er mye bedre å gjøre ting riktig fra bunnen enn å kamuflere feilene. Da dukker de som regel opp igjen ved første anledning når ting blir litt forskjellige fra det vante treningssituasjonen.
Effekten av frivillighet i runderingen er etter min erfaring ENORM! Hundene løfter seg som regel mange hakk i intensitet når man overlater hele ansvaret til hunden selv for å gå ut (i stedet for å skyve kua i baken fra midtlinja med forskjellige typer overtroiske arbeidstegn eller ritualer). Å bygge på frivillighet er den beste måten å virkelig få ut potensialet i enhver runderingshund. Men som med alle metoder må ting selvfølgelig gjøres riktig når man klikkertrener også. Og effekten av slik trening er helt klart best på hunden som blir klikkertrent også på lydighetsbanen og i hverdagslivet i størst mulig grad.
Men caset du nevner KAN det selvfølgelig være helt spesifikke ting som gjør at hunden stopper. Skjer det kun ved flying? Skjer det kun ved start fra utgangsstilling? Skjer det kun når hunden har gått et eller to blindslag først? Eller i spesielle terreng? Skjer det kun etter minst 10 utslag? Kanskje kan man finne en spesifikk ting som man kan trene på for å unngå problemet. Men det letteste er uansett å lære inn ting skikkelig fra bunnen en gang for alle, og deretter sørge for at hunden (nesten) aldri får sjansen til å gå dårlige utslag (inkl stopping) på trening.
Se boka «Rundering i teori og praksis» for mer informasjon om innlæring av rundering.
mvh
Morten Egtvedt
http://www.hundetrening.no
