Hei!
Har en nydelig 2,5 år gammel riesentispe som stort sett er verdens beste hund (he,he, regner med du har hørt den før?! :))
Vet ikke helt om det jeg legger fram kan kalles et stort problem, men jeg kjenner i alle fall at jeg kan bli irritert av det noen ganger.
Hunden vokter ganske mye «innomhus» og i bil. Slik jeg oppfatter det er det kun når det er folk i bilen eller hjemme. Hun «boffer» og lager lyd for den minste ting, og kan plutselig bjeffe høyt for lyder og elementer ingen andre i familien (to-bente) oppfatter eller reagerer på. I bil er det verst ved start og stopp. Hunden kan «rope» høyt på ingenting (virker ofte som om hun leter etter noe hun kan rope på, bare for å gjøre det..), og skremmer som regel livet av de som er sammen med henne i bilen (he,he, sitter der og aner fred og ingen fare, og plutselig bare BJEFF!!)

Hun lar seg rimelig greit roe ned (tilsnakk), og legger seg ned på plassen sin i bilen. Hjemme kan det komme en del boff i etterkant av tilsnakk, men roer seg greit der også.
Var nylig på «jente- og hundetur» til Tromsø på utstilling, og vi lå da alle sammen på hotell. Hunden tok det som sin oppgave å passe på alle sammen, og lå stort sett hele natten i stram givakt og boffet på hver minste lyd (og nok av lyder var det, det kan jeg love deg…)

Det ligger vel i hundens natur å vokte sitt og sine. Men er hundens vokting innomhus et tegn på at hun føler vi ikke er gode nok «ledere» og ikke nok egnet til å passe på, slik at hun selv må ta ansvar og passe på oss? Eller er det bare sånn hun er, og noe man må «finne seg i»? Hvis mulig, hvordan demper man best mulig slik adferd?

Trener både agility og lydighet med hunden, går mye på fjellet, har jevnlig miljøtrening rundt omkring i byen, jevnlig sosialisering med andre hunder og dyr, og hun fungere veldig fint på alle disse områdene.
Om det ikke er noe man kan gjøre med voktingen kunne det i alle fall vært greit å vite hva som ligger bak, og hvordan hunden «tenker» når hun holder på med det..

Vennlig hilsen

Svar fra Runar Næss

Hei du med «verdens beste hund» 😉

Ja, om vi bare hadde visst hva hundene tenker – hvor mye enklere det hadde vært. Men selvfølgelig vet vi ikke noe om akkurat det (som du også antyder), men vi kan i hvertfall spekulere litt i hva hun gjør – og hva det kanskje kan bety.

For det første er «risen» en rase som genetisk har en god del vakt-instinkt i seg, så der har du jo fått litt gratis 😉 Mao.; at NOE vokting vil være helt normal atferd for en «risen». Men det høres ut som du har mye mer enn det normale for rasen, så da må vi lete andre steder.

Hvis valpen har hatt en opplevelsesfattig valpetid (hos oppdretteren), så kan mye vise tilbake til dårlig sosialisering / miljøtrening i den tidlige valpetiden (6-12 uker). Her legges nemlig et viktig grunnlag for trygghet ovenfor lyder og alt ukjent senere i livet. Dette klarer du dessverre ikke å «ta igjen» hvis jobben ikke ble gjort der og da, men fortsatt miljøtrening vil hjelpe, så for all del fortsett med det.

Du nevner «lederskap» som mulig problem, men jeg vet ikke nok om ditt hundehold til å si så mye om det. Jeg ser i hvert fall ingen ting i det du skriver som tilsier at det er noe «lederskaps-problem». Jeg vet heller aldri hva forskjellige mennesker mener med ordet «lederskap», men den diskusjonen skal vi la ligge for nå.

Du har en rase som i utgangspunktet er ganske selvstendig og psykisk sterk, men du beskriver en hund som utviser det helt motsatte. Du beskriver en atferd hjemme typisk for en usikker og uselvstendig hund. Usikkerhet blandet med vokterinstinkt er gjerne oppskriften for den atferden du beskriver (glem hotellet – der er de fleste hunder litt usikre).

HVA som har gjort at hunden din er usikker vet jeg ikke, men din jobb framover blir i hvert fall å skape trygghet og ta fra henne oppgaven som sin egen og familiens beskytter. Det er DIN oppgave heretter. Kall det gjerne «lederskap», men hunden kan ikke vite hva du tenker om trygghet og «lederskap» – like lite som vi vet hva den tenker. Et banalt faktum som mange hundeiere glemmer.

Du må derfor GJØRE ting som hunden kan forstå som at den ikke lenger skal eller behøver å vokte hele tiden. Den bør f.eks ikke kunne se ut av vinduene på bilen (helst ikke huset heller), og «passe på» alt som er på gaten. Stort bur med teppe over kan løse dette i bilen. Du må også si klart ifra at hun ikke har noe med hva som foregår rundt dører og vinduer eller utenfor huset å gjøre. Det er DITT område. DU tar imot besøkende i døren osv., og hun ligger på plassen sin til du gir henne beskjed om å komme å hilse på. Om ikke kommandoene dine virker helt i disse tilfellene, så er en solid krok i veggen og hunden i bånd på plassen sin – opptatt med et griseøre eller KONG-ball en løsning. Stort bur som vanligvis står oppe er også alternativ liggeplass. Det er kjempeviktig å forsterke (belønne) at hun holder seg på plassen sin og ikke «blander seg borti» din jobb – som er å sørge for vakthold og kontroll av alle som kommer og går. Det er IKKE hennes jobb, og hun må nødvendig fysisk hindres fra å utføre denne atferden hvis vi skal få stopp på den. Hver gang hun så ignorerer det hun i dag bjeffer på må du belønne henne. Men du må altså hjelpe henne i å lykkes (så du har noe å belønne), eller kan hennes tidligere/nåværende usikkerhet gjøre ny læring vanskelig. På denne måten (pos forstekn av rolig atferd) kan du fortelle henne at det lønner seg for henne å overlate vaktholdet til deg og heller slappe av og spise griseøre på plassen sin 😉

Når hun viser utrygghet (boffer),så snakk gjerne til henne, men ikke trøst eller dull med henne. Det kan forsterke (belønne) utryggheten. Gi henne en komando om å gjøre noe annet. Kom hit, sitt gå på plassen din – eller hva som helst annet enn å bjeffe. Så belønner du det nye hun gjør med masse ros og kanskje en godbit. Vips – så er det skumle glemt og livet er trygt og trivelig igjen. Mor har kontroll.

I tillegg kommer alle de vanlige øvelsene som viser at du har kontroll over resursene og deler gjerne med henne – bare hun gjør som du sier. At hun jobber (sitter) for mat, ut/inn av hus & bil osv., er alt med på å skape en rutine der du har kontroll og hunden tar signaler fra deg. Nå har du allerede gode rutiner fra hundetreningen din, så jeg ser ikke noe problem der, men det er viktig at du også tar med dette INN i huset, siden det er der problemet er. Hun regner selvfølgelig boligen og bilen som «sitt» område (territorie), og derfor kommer voktingen ekstra sterkt frem her (territorial forsvar).

En snodig, men naturlig ting er at; jo mindre territoriet, jo sterkere blir forsvaret (f.eks. i bil). En annen naturlig ting er at; hunder vokter mer når det er mørkt enn når det er lyst. De er ikke nødvendigvis «mørkredde» av den grunn. Hunder er historisk avlet for å vokte bosettinger mens menneskene sov – som nødvendigvis var om natten siden vi ikke har nattsyn og måtte jobbe mens det var lys.

Hvis lyder er et stort problem kan lyd-tilvenning være en bra treningsform. Det finnes CD-plater med lyder av alle slag (sound effects – amazone.com) som spilles hjemme og i bilen på lav styrke og gradvis sterkere til hunden ikke lenger reagerer på dem. Egne CD´r med torden/fyrverkeri osv. laget spesielt for hunder finnes også på internett. Det er slike man bør bruke som oppdretter for å tilvenne valpene alle mulige lyder FØR de blir levert ut i den store verden. Søk etter «sound fobia» eller «sound scary» på internett.

Lykke til :o)

Mvh,
Runar