Hundeliv!(langt)

Har endel spørsmål til deg,som jeg håper du kan hjelpe meg med.Vi har tre hunder,to blandingstisper og en hann rottweiler. Jeg har vært inne på åpent forum og diskutert dette,og ble anbefalt å spørre deg. Rottweileren er en veldig «pappa»gutt,og i forhold til meg og andre er dette tidvis et problem. Hvis jeg har vært bortreist et par dager og komme hjem,går gan ofte rundt meg og lusker,knurrer med ørene flatt om jeg går mot ham og virker ikke vennlig stemt. Dette kan også gjøre seg gjeldende i hverdagen,tilsynelatende uten grunn. Forøvrig har vi ellers etgodt forhold,og han er en grei hund å ha med å gjøre,jeg forstår bare ikke hvorfor dette kommer avogtil. Han er omplasseringshund,og måtte være vakthund fra han var tre måneder…(ikke hos oss,altså!)antaglig har dette med utrygghet å gjøre,men jeg vil bare ha noen råd om hvordan jeg bør oppføre meg for at dette skal rettes opp. Det er jo ikke noe kjekt å ha det sånn,og jeg innrømmer at en knurrende rottweiler gjør meg usikker. Han blir også sånn med andre,da særlig menn. Bør jeg ta dette alvorlig? Engang vi var alene og jeg lå og leste, kom han bort til sofaen,satte begge forbeina opp på brystet mitt og la ørene flatt mens han stirret, og sener på kvelden lå han bare for seg selv, og knurret tilogmed på matfar, som han ellers har veldig respekt og hengivenhet til. Hvorfor skjer dette,og hva skal vi gjøre?

Svar fra Turid Rugaas

Bakgrunnen hans som vakthund sier vel sitt. Han blir fort utrygg – de lærer jo å forsvare seg for bare livet når de må gå alene og være vakthund (det er forøvrig ikke lov ! ) Se etter< hva du gjør når du kommer hjem. Gå ikke mot hunden, gå ikke rett på, bruk de dempende signalene ved å ignorere, se vekk, gå i bue, ingen brå bevegelser. Hjelper det ikke, så kan det ha noe med respekten til matfar å gjøre, eller at han fortsatt vokter - med andre ord den som kommer inn til ham må "advares". Er det det siste, så må den som er hjemme ta ansvar som «vokter» ved å gå foran hunden å ta imot den som kommer. Ikke si noe, ikke gjøre noe annet enn å gå inn mellom hunden og den som kommer. De fleste hunde tar det poenget kjapt. Hvis respekten til matfar bunner i strenghet og kiontroll, så er det ofte hunder blir frustrert av dette, og lar sine frustrasjoner gå ut over andre – samboer, barn, andr hunder, naboer. Isåfall må samboer skjerpe seg. Jeg kan ikke komme noe nærmere uten å ha sett dere og hunden, men dette er noen av de tingene som med stor sannsynlighet ligger bak. Pass på når tispene har løpetid, da kan det bli ganske mye verre. Han vil passe på dem. Hvis han også er usikker på andre og knurrer på dem, så bør dere få hjelp til å se på dette snarest. Så lenge en ikke vet årsaken (e) så kan en heller ikke endre noe, og da er sannsynligheten stor for at det fortsetter, og til og med kan bli verre. Veterinærsjekk – grundig
Ta ansvret fra hunden ved å gå mellom i situasjoner hvor folk dukker opp (hjemme og også ute hvis dere er to stykker)
Kastrering (ihvertfall kjemisk).

Og få time hos noen som kan atferd uten å bruke lydighet og tvang – for det er IKKE der dette ligger.

Turid Rugaas