Hei Turid.
Vi har to schäfere som er mor (3,5 år) og datter (1 år). Vi hadde kullet selv, så valpen har vokst opp sammen med moren sin. De har et godt forhold, og er svært harmoniske inne. De av og til ligge og kose seg/lekesloss rolig (de får ikke lov å rase inne), jeg oppfatter dette som noe positivt, som de begge liker, og at de generelt kommer godt ut av det med hverandre.
Når vi går tur med dem sammen, og de springer løs, vil moren alltid «ta» datteren, spesielt i begynnelsen. Hun springer på valpen, knurrer, mens valpen hiver seg på rygg men den hyler/gneldrer og glefser tilbake. Valpen reagerer med å gjemme seg bak oss, dempe moren når hun kommer i mot (ved å fryse, slikke snute, snuse i bakken osv), for så å hive seg på sprang etter moren når moren springer i forveien igjen. Etterhvert roer moren seg, og på en noenlunde lang tur vil uroen forsvinne helt til slutt. Alt dette virker på meg som om moren oppdrar og setter på plass valpen, og det er vel naturlig. Jeg oppfatter det ikke som spesielt skadelig for valpen, i og med at det gir seg etterhvert, og jeg tror ikke at valpen er vettskremt mens det står på, hun springer jo etter og «tar igjen». (Hva tror du, ut fra det jeg har fortalt?)
Det jeg lurer på er om dette kan prege valpen til å behandle yngre hunder/valper litt for rått? Valpen vår har dessverre ikke fått vært noe særlig sammen med andre valper som er yngre, men et par ganger har hun truffet yngre valper tilfeldig på tur, og da har hun bjeffet veldig mot dem, slik at den andre valpen har blitt redd. Hun har lett for å bjeffe fra før, og bjeffer ofte mot andre voksne hunder også, men da roer hun seg når de har snust på hverandre. Sist hun traff en valp derimot, fortsatte hun å bjeffe på den etter at valpen hadde våget seg fram for å snuse, med det resultat at valpen sprang og gjemte seg bak eieren. Dette at hun bjeffer på valper er jo veldig uheldig, det kan jo sette en alvorlig støkk i en liten valp. Jeg vegrer meg nå mot å la henne treffe yngre hunder, slik at hun ikke skal skremme dem.
Jeg må nevne at vi har vært bevisst på å gå tur med hundene en del hver for seg, slik at vår valp skulle få utforske verden og finne ut ting uten moren til stede, men jeg ser vel at valpen er litt usikker, og at det kan være grunnen til at hun begynner å bjeffe i første omgang.

Svar fra Turid Rugaas

Mor er altfor voldsom i dette tilfellet, og det er nok grunnen til at den yngste er såpass usikker på andre hund møter. Dere må gjøre noe med dette.

Det er greit å gå tur hver for seg en del, men du må også gå med begge på tur, og bytte på å ha dem i band, slik at en er løs og en i band. Begynner mor å «oppdra» den yngste da også, så ta henne i band.

Det tredje du MÅ gjøre er å finne noen andre hunder å sosialisere den yngste med, Finn noen å gå tur sammen med, slik at de får litt tid på seg til å bli kjent. Jeg tror dette er helt nødvendig nå, så fort som mulig, så ikke problemene blir større for den yngste. Det bør absolutt ikke bli mere enn det allerede er. Gå tur i band til å begynne med, så ingen kan skremme noen. Når de begynner å bli kjent med hverandre og roer seg, så kan de slippes sammen. Går det ikke helt bra, så ta dem i band igjen, men la dem få litt tid på seg til å finne ut av ting.

Turid Rugaas