Hei!
Vi har 3 hunder,problemet er mellom hannhunden og den ene tispen.
Han er en liten Bischon på 4år og hun er en stor puddel på 8mnd.
Hun er rett og slett slem med han etter min mening.
Hun jakter på han, f.eks da vi er ute og jeg roper inn hundene kommer hun å den eldtse tispen løpende, men så stopper hun å får se at hannen driver å lukter et sted eller kommer lengre bak, da løper hun mot han, og biter på han og lugger.
Det samme hvis han går forbi henne inne, da napper hun tak i luggen hans, av og til har hun rygget bakover, så han har stått på 4 stive slependes etter.
Hun har gjort dette siden hun var liten. Plager stakkar`n. Problemet er at han tar ikke igjen, men hyler av smerte. Han har tatt henne 2 ganger og da har hun lagt seg.
Vi har prøvd å kjefte på henne, sette henne i bur i 10min til hun har roet seg, prøvd å fått oppmerksomheten hennes over på andre ting.
Jeg har snakket rolig men strengt, har tatt henne i nakkeskinnet og lagt henne i bakken.
Syns jeg har prøvd det meste men hun gir seg ikke.
Det virker som om hannhunden har gitt henne bra med selvfølelse, så hun liksom er så tøff, siden han aldri tar igjen. Så hun går rundt å har like god selvtillitt som supermann:)
Noen gode råd? og hvorfor skjer dette?
Svar fra Turid Rugaas
Dette skjer fordi unge hunder gjør slike ting i lek, men det utvikler seg til mobbing når de oppdager at de kan få det til på grunn av større styrke eller størrelse.
Å ha en ung hund i huset som av størrelse er mye større enn en eldre (som naturlig vil være tålmodig og vennlig mot yngre, men ikke får det til, fordi de ikke har størrelsen med seg) vil ofte i litt overiver og villskap starte dette tøyset, – og så utvikler det seg.
Når en først oppdager slike ting, så må en stoppe det helt fysisk, ved å ha mobberen i band med seg ut, så den lille får fred, bak ei dørgrind eller lignende inne, og i det hele tatt ha fysisk kontroll på det en periode, så en får brutt mønsteret.
Har hun holdt på lenge, så kan det ta tid å bryte det, men det må gjøres om dere ikke skal ødelegge den lille helt. Han er sikkert nå redd nok som det er.
Mobbe-tendenser må stoppes og hunden tas fra muligheter til å gjøre det, det er første punkt.
Andre punkt er å ta med henne ut blantr andre hunder av større størrelse, så hun slutter av seg selv – det vil hun gjøre . I tillegg må en da lære henne vennlig og sosial omgang med mindre og yngre osv. Her er det flere teknikker en kan bruke, men det må i alle fall skje rolig og under kontroll, så hun ikke får til mobbing igjen.
En puddel er av natur mye livligere enn en bichon, så det startet nok bare med at hun ville leke og ble for voldsom, men så har det gått over til mobbing – antagelig. Det kommer ofte fram i rush-situasjoner, hvor det er snakk om at noen løper eller leker så stresset blir litt høyt, det er derfor viktig at dere passer på at ting foregår rolig. Skal de f.eks. inn, så gå rolig og ta henne i band først, og la så den andre løpe inn i fred. Lignende praktiske tiltak må dere ta en periode, så hunden kan komme inn i litt andre vaner. Hun er unghund i et år enda, så det er bare å sette igang. Kjedelig jobb, men helt nødvendig.
La også den minste få treffe snille hunder uten at den andre er med – han vil nå trenge å få litt sosial tillit igjen. Og gå litt turer med ham alene.
Voksne hunder tar ikke igjen med unge hvis de kan unngå det, de er vennlige og tålmodige overordnede, så han er jo egentlig perfekt. Det er bare at den andre blir så altfor voldsom. Hun er ikke slem, hun er unghund, og har fått noen uvaner.
Turid Rugaas
