Hunden min er på tuppa

Jeg har en liten cavalierfrøken på 1 1/2 år, som er en snill, glad og nysgjerrig liten hund. Hun har alltid vært aktiv og skal ha alt med seg. Allerede i valpekassa var hun mye mer våken enn sine søsken, og tasset rundt for å få alt med seg, mens de andre sov. Så jeg er vant med at hun dilter rundt i hælene på meg, hva enn jeg gjør. Hun er litt fæl til å gjø, og jeg har prøvd litt forskjellig etter råd fra dere, som har redusert det betraktelig, bl. a. å stenge for de vinduene hvor hun har best utsikt. Men nå etter ferien har det tatt seg opp igjen. Når vi skal på tur eller hun skjønner at noe skal skje så hiver hun seg over vår andre hund og tygger henne i ørene, og så freser de rundt i huset (den andre hunden ser ikke ut til å ha noe i mot det, hun bare hyler litt når det gjør vondt). Hun må sitte noen sekunder på rompa før hun får gå ut, men med en gang vi går ut så snøfter hun og småbjeffer og virker helt oppgira. Hun har alltid vært veldig omgjengelig med andre hunder og ser dem veldig an og gir veldig tydelige dempende signaler og det går fortsatt fint, men hun er begynt å bråke hvis hun møter andre hunder når hun har bånd på. Da bjeffer hun mens hun kaver for å komme bort til dem, og når hun er et lite stykke fra så kutter hun ut bjeffingen og oppfører seg helt fint, slik som hun alltid gjør når hun er løs. Hun er også veldig glad i folk og hilser alltid lykkelig på de som kommer bort til henne, men viser dempende signaler når de står og bøyer seg over henne, det gjør jo de fleste med en så liten hund. Det jeg vil fram til er at jeg synes hun er litt for høygira, men ikke på en negativ måte, for hun er aldri sur på noen. Jeg mener at jeg har hørt at de ofte har en bølleperiode i den alderen, men jeg vil gjerne prøve å hjelpe henne til å ikke stresse seg så lett opp. Det har vært litt dårlig med trening nå etter ferien, ellers har vi trent litt agility i små porsjoner. Jeg skal gå på et klikkerkurs hos Arne Årrestad i slutten av oktober, og regner med å få noen gode råd hos ham. Men er det noe dere vil foreslå som jeg kan gjøre inntil det? Slik som det er nå får hun en del kjeft for bjeffingen sin, og det vet jeg jo ikke er bra, og hun viser og veldig tydelig at hun ikke liker det, da kommer hun og skal innsmigre seg hos oss. Så jeg får litt dårlig samvittighet for det. Derfor, gode råd mottas med takk.

Hilsen Venche

Svar fra Turid Rugaas

Slutt ihvertfall å kjefte for bjeffingen, det blir jo ren belønning. – Antagelig er hun inne i en hormonell periode som ofte gjør at de blir «på tuppa» som du sier, og kan gi seg mange utslag. Har hun harr løpetid eller skal hun snart ha, så kan det også gjøre sitt. Ellers synes jeg godt du kan ta kontakt med Arne og snakke med han om det, siden du skal til ham uansett. Det vil være det mest naturlige å gjøre. Han vil kunne se på hunden og vurdere hva det er og hva som bør gjøres.

Turid Rugaas