HUNDEN MIN "KNØVLER" ANDRE HUNDER

Jeg har en riesenschnauzer-tispe på 5 år som har en stygg uvane med å «stå på» settere og da spesielt gordon settere. Selv om setteren tydelig underkaster seg så fortsetter min hund å trykke den ned. Hvorfor gjør hun dette? Jeg prøver nå å løse problemet ved å være føre var og gi henne en nei-kommando før utfallet kommer og da går det som oftest bra. Men det lyser jo av hele hunden at «deg kunne jeg tenke meg å knø». Hun skader aldri den andre hunden fysisk, men jeg er jo redd for at hun kan knekke setteren psykisk. Det merkelige er at jo mer ydmyk den andre hunden er, desto større «glede» har min hund av å knø den. Tror du at du har en forklaring på dette tilfellet?

Med hilsen en ellers svært så heldig hundeeier!

Svar fra Turid Rugaas

Svar til «en ellers svært så heldig hunde-eier»

Det er godt å høre at noen føler seg priviligert i sitt hundehold! Du har, håper jeg, akkurat som meg «verdens beste hund»?! Men så er det slik, da, at selv verdens beste er svært så levende individer og kan, og som regel gjør, utvikle noen unoter. Hunder lærer hele livet, og på ett eller annet tidspunkt skjer det noe vi ikke tenker over, men som gir hunden en kjapp læring på noe vi egentlig ikke ønsker. Jeg har opp gjennom årene lært hundene mine ting i et øyeblikk av dårlig konsentrasjon eller «bevisstløshet». Hvis en er obs der og da, så kan en kjapt rette det opp, men det er slett ikke sikkert en merker det før etter en stund.

Forklaring på din hunds oppførsel ligger muligens i dette skjiktet her. Noen ganger har en hund irritert seg over en annen hunds oppførsel til de grader at de må «knø» samme type hund når de senere ser dem – en hund som f.eks. har stått og ni-bjeffet i nærheten av din hund og rett og slett gitt den hodepine, eller en litt busete hund som skremte hunden din på et tidlig tidspunkt i livet.

Vi har imidlertid en annen forklaring også, som har med læring og forsterkning å gjøre. Jeg ser av og til hunder som rett og slett nyter å være bøllete overfor enkelte andre hunder. Det gir dem en deilig følelse av makt og å skremme noen – en form for mobbing – for selvhevdelse? gleden av å «knø» noen (har ikke hørt akkurat det ordet før :-). Noen hunder fryder seg over å mobbe alle, noen ved å mobbe mindre og svakere individer, noen ved å mobbe en spesiell hund eller rase. Akkurat hvordan det startet vet ikke jeg – i noen tilfelle kan hunde-eiere tenke tilbake og huske når det startet. Som regel ved en tilfeldighet – at hunden din var trøtt, stresset, e. l. og følte seg plaget ved den andre hundens nærvær, og overreagerte. Det kan skje den beste, men i dette tilfelle kanskje hunden din lærte raskt at da fikk den full uttelling på det den gjorde.

Hvis jeg var deg ville jeg se litt grundigere på atferden. Har det skjedd hver gang den har truffet en setter? Har det sammenheng med at hunden kan ha vært trøtt, stresset, opplevd noe som fikk den «på tuppa»? Rett i forveien, eller 1-3 dager i forveien? Jeg tror ellers du har helt rett når du sier at hunden ser ut til å ha glede av å knø den andre. Den har lært at dette gir den en god følelse av makt og overtak. Har hunden din holdt på med dette i flere år, så vet hunden selv nå hva som gir den et skikkelig «kick», og det vil bli vanskelig å snu det, men jeg ville likevel prøve. I lengre tid (kanskje år) må du være nøye med at hunden din ikke får det til. Det vil i utgangspunktet si fysisk kontroll, ha den i band på steder hvor det med noen rimelighet kan tenkes å ferdes en setter. Hunden må rett og slett ikke få det til.

Jeg har gjort det samme med hunder som jager biler eller hester, eller andre lett etablerte unoter. Ta fra dem muligheten. Ha hunden løs på steder som er setter-fri. Ikke bruk en nei-kommando i slike situasjoner. Du kan nok greie å stoppe den, men «nei» vil også bety at hunden din kan få en negativ assossiering med det den er fokusert på – nemlig den andre hunden. Det trenger den ihvertfall ikke.

For å endre en hunds assossiering med den andre hunden, må vi bygge den opp med positive metoder. Jeg har hunden i band, og på avstand får hunden min øye på den andre hunden – i samme øyeblikk hunden min kaster et blikk mot den andre, og før den reagerer, roser jeg og gir den godbit. Etter en stund ser hunden bevisst i retning av den andre hunden, og snur seg så for å få godbit. Etterhvert kan en gå nærmere, belønne sjeldnere, og annen type progresjon. Men faktum er at denne typen trening tar utrolig kort tid. Hunder lærer raskt når de får belønning for riktig atferd. Når hunden etterhvert kan gå rolig mot en setter, skritt for skritt, med belønnings-metoden, vil den til slutt kunne hilse rolig – og da skal første hilsingen være kort-kort-kort – 2 sekunder ! – før stresset og de deilige mobbe-minnene overtar igjen. Heller flere veldig korte hilsninger.

Jeg har brukt denne metoden på fullstendig hysteriske hunder – det funker. Jeg går ut fra at du ikke bruker harde metoder på hunden din – rister i nakken, klyper i ører, aggressiv stemme osv – isåfall vil en hund kunne begynne å bruke det vi kaller omdirigert atferd – den tør ikke å la frustrasjonene sine gå ut over deg som er så hard mot den, men den lar alle de vonde følelsene sine gå ut over noen den finner svakere enn seg. Dette er faktisk veldig vanlig i en del treningsmiljøer.

Det at hunden din ikke skader den andre fysisk betyr at den har alle normale instinkter inntakt – den greier bare ikke å la være å mobbe. Du får tenke litt på hvilke av de tingene jeg har nevnt som kanskje gjelder din hund. Med litt tenking og detektiv-virksomhet så finner du det kanskje ut – ellers er det faktisk denne typen problemer du kan få hjelp til ved å bruke en atferds-trener. Kanskje har du en i nærheten av deg. Det finnes imidlertid mye pirat-virksomhet i det yrket der også, så vær kritisk. Bruker vedkommende straff for endre problem-atferd, så glem det. Det hjelper garantert ikke. Lykke til!

Turid Rugaas.