Hunden og meg

Jeg skal få meg schäfervalp til sommeren, og jeg har tenkt til å bruke han til både redning og lydighet. Jeg leste innlegget «lederskap og lydighet» og vil gjerne ha en komentar til noe jeg hørte her om dagen. Vedkommende påsto at noen hunder er så sterke (mentalt) at det ikke nytter med «bare-være-snill-metoden». Jeg oppfattet det slik at disse hundene trengte man å «vise hvem som er sjefen». Du skjønner sikkert hva jeg mener. Ikke det at vedkommende mente at hundene skulle bankes, men «tas», som man kaller det. Finnes det slike hunder, eller dreier det seg uten unntak om dårlig innlæring (nå tenker jeg på både hvredagslydighet og konkurranse)? Jeg har ikke valgt valp fra kullet ennå, og det er bare så typisk meg å ende opp med dyr som det er mye «guts» i (mye morsommere!). Siden dette er min første hund vil jeg jo ikke ha noe jeg ikke kan handskes med, i mangel på erfaring. Uansett vil jeg få treningshjelp, men jeg vil jo ikke kjempe meg gjennom et hundehold, heller. Jeg blir litt i tvil når erfarne hundeførere/-eiere kommer til meg og sier at jeg er «ung og naiv» når jeg sier at det holder med bare det gode, og når jeg sier at jeg vil prøve å trene hunden utelukkende med klikker. Man blir vel litt blasert med årene, men de mener jo at man skal «befeste lederskapet», og alt det der. Jeg regner med at du (dere) har sett et par tøffe hunder i deres liv, og om du kunne skrevet noen ord om dette samt trening av slike hunder, så hadde jeg blitt takknemlig for det. Det skulle nemlig ikke forundre meg om jeg kommer til å falle pladask for den ene hannvalpen som har utmerket seg som tøff i kullet, og jeg har sikkert godt av noen advarsler!

På forhånd takk
Marie

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Marie!

Morsomt å få slike reflekterte spørsmål. Skulle ikke tro at du var førstegangs hundeeier! Hyggelig at du vil satse på redningshundtrening. Til det bruket skader det ikke å ha en hund som det er litt mer «guts» i gjennomsnittet (det er imidlertid vanskelig å bedømme framtidige egenskaper i valpekassen…). Jeg tror egentlig du har de fleste svarene selv, men jeg kan jo utdype litt.

For det første er vi helt uinteressert i «bare-være-snill-trening». Den eneste grunnen til at vi jober med klikkertrening og hovedsaklig bruk av positiv forsterkning er at det er mest effektivt. Punktum.

Når det gjelder påstanden om at noen hunder er så mentalt sterke at de må taes, er det ikke første gang jeg hører det utsagnet. Du kan stille vedkommende noen kontrollspørsmål og se om du får tilfredstillende svar:
1. Hva legger du helt konkret i at hunden er mentalt sterk?
2. Hvorfor er det å være mentalt sterk en grunn til at hunden må taes når den skal lære noe?

Jeg er ikke opptatt av å befeste lederskapet når jeg trener hunden. Derimot er jeg veldig opptatt av å lære hunden å gjøre bestemte ting i bestemte situasjoner. Jeg vil at den skal gå spor samme om underlaget er skog, grus, asfalt eller parkett. Jeg vil at hunden skal søke minst 50 meter rett ut når jeg sier rundér samme selv om det er tett buskas og 35 grader stigning (og helst at den kommer inn igjen når jeg roper på den). Jeg vil at hunden skal gå perfekt fri ved foten når jeg ber den om det og fortsette med det i 10 minutter om det er nødvendig. Alle disse tingene har INGENTING med lederskap å gjøre. Det har med GOD INNLÆRING å gjøre! Og hunder kan lære på to måter:

1. De kan lære å gjøre noe ved at de oppnår noe de har lyst på (positiv forsterkning)
2. De kan lære å gjøre noe ved å unngå noe de synes er ubehagelig (negativ forsterkning)
(Man kan selvfølgelig også kombinere disse to prosedyrene).

Selv greier jeg med fint med første metode. Jeg belønner når hunden gjør riktig og holder tilbake belønningen når hunden gjør feil. Etterhvert øker jeg kravene for hvor bra eller hvor lenge hunden må jobbe for at jeg skal belønne. I tillegg trener jeg så tidlig som mulig i flere forskjellige situasjoner. Det er også viktig å være nøye med å sette grenser for hunden slik at den ikke får sjansen til å «forsterke seg selv» ved å stikke av til andre hunder osv. Hvis man lar hunden gjøre alt den vil totalt uten å styre den lager man problemer for seg selv. Det er imidlertid ikke noe problem å sette grenser for hunden uten å ta den. Det greier seg å stoppe den rolig og bestemt for så å forklare den hva den skal gjøre i stedet.

Blant hunderaser som ofte brukes til bruks og lydighet er man av og til så heldig å finne individer som ofte beskrives som «fulle av guts», «mentalt sterke» osv. I de fleste tilfeller henviser man her til hunder som er veldig lette å belønne. De er ofte helt ville etter å ha drakamp, springe etter tennisballer osv. De har ofte et generelt høyt aktivitetsnivå. For den vanlige hundeeieren kan slike hunder bli et sant mareritt (de springer gjerne etter andre ting også…). For deg og meg som er interessert i bruksarbeid er et slikt emne en drøm hvis man greier å styre det. Selv synes jeg slike hunder er utrolig enkle å trene. De er som regel så oppsatte på vi bruker som belønning at trening med positiv forsterkning går veldig greit (og å holde tilbake belønningen er meget effektivt for å fortelle at det gjør feil). En slik type hund lærer både det du vil og det du ikke vil veldig fort, så du må selv vurdere om du kan hanskes med en slik hund.

Da jeg var hundefører i førstegangstjenesten fikk jeg utlevert en 8 år gammel schäferhann som de fleste sikkert ville beskrevet som noe av det «tøffeste» de har sett. Første gang jeg hilser på hunden går jeg inn i buret, tar på den båndet og går de 5 minuttene opp til fotballbanen der vi brukte å trene lydighet. Så drar jeg fram kongen av lomma og leker litt med hunden et par minutter. Så putter jeg kongen i lomma og kommanderer «fot» – hunden går som en drøm med logrende hale og tennisracket i blikket. Gjorde den det fordi den så på meg (kvisete 19-åring) som Mr. Alpha-superulv-og-oversjef?? Tvilsomt. Gikk den bra fri ved foten? Yes! Hvorfor? På grunn av positiv forsterkning. Punktum (nok en gang).

Det er godt mulig at mange som legger stor vekt å sjefe over hundene sine egentlig er litt redd for dem og føler behov for å kontrollere dem ved hjelp av tvang.

Bruk av positiv forsterkning gir en helt annen type kontroll over hunden som er minst like sikker. Som en velkjent brukshundinstruktør sa en gang – det er ingen som tvinger meg til å gå inn i ei pølsebu når jeg kjører forbi, men jeg gjør det hver gang likevel!

Morten Egtvedt