Jeg skrev inn til deg 31.05.01 og må først få takke for et godt svar. Jeg har nå fått Ludvig i hus og det ble ikke «bølla» i kullet, men nr. 2. Han er jo selvfølgelig en artig kar. Det jeg trenger en ytring på denne gangen, er at jeg er litt overrasket over at han allerede nå (11 uker) tør å gå ganske langt fra meg. Jeg bor midt i Oslo og lufter han i en park i nabolaget. Der luftes jo selvfølgelig alle de andre hundene også, og de er jo så godt sosialisert at han får masse positive opplevelser. Det samme gjelder med menneskene vi møter, og det er jo også på hvert gatehjørne. Nå som han er søt, liten valp vil jo alle bort å hilse på, så der er det jo også bare gode tider. Jeg regner med at jeg må stramme inn litt når han blir større, for da er han ikke søt lenger, men en stor og farlig schäfer (det var ironi, da…). Det jeg drømmer om er en hund som til enhver tid holder seg i nærheten og som ikke går nær mennesker eller dyr med mindre han får lov av meg. Dette krever jo endel arbeid, men jeg føler kanskje at jeg får en litt dårlig start her siden han er så modig og nysgjerrig. Problemet er jo bare det at de to egenskapene er to veldig flotte egenskaper! Jeg ønsker jo ikke å begrense han altfor mye riktig ennå. Jeg mener det ikke slik at jeg forventer at han holder seg klin inntil meg til enhver tid, men jeg trodde han ville være mer redd for at han skulle bli forlatt av meg.
En annen ting er dette med klikker. Jeg leste opp igjen svaret ditt fra forrige gang og jeg er helt enig i det med at den hunden antakelig ikke syntes du var O Store Herre Og Mester, men at du hadde noe som han hadde lyst på. Ludvig har skjønt poenget med klikker, men jeg føler litt på at jeg blir borte i pølsebitene. Er det noe som jeg kan gjøre for å involvere meg selv mer, slik at jeg også blir en pølsebit (et litt originalt ønske, men). Jeg vil jo heller ikke slite han ut med lek ute når det alltid er så utrolig mye annet som det kan lekes med i parken vår.

Håper du fikk tak i hva jeg er ute etter.

Hilsen Yngvil

Svar fra Morten Egtvedt

Tror ikke du skal være så redd for å forsvinne i pølsebitene. Det er vel heller en fare for at godbiter ikke er det største i verden for din valp, og da bør du kanskje finne andre forsterkere du også kan bruke. Lær hunden å leke med deg (gjerne med en ball, fille eller andre lekesaker). Av og til kan du bruke en skikkelig kosestund som belønning. Prøv deg fram til du finner ting som hunden din liker.

Det er jo litt viktig at du også er litt morsom å leke med, slik at ikke alt det morsomme bare foregår vekk fra deg. En liten pølsebit er kanskje ikke store belønningen sammenlignet med å leke med andre hunder for akkurat din hund. Å leke med deg bør være minst like morsomt for hunden som å leke med andre hunder. Men dette må du lære hunden…

Det er som du sier flott at valpen din er så frampå. Du kan kanskje passe på å gå på litt nye steder ganske ofte også. Da vil han ofte være mer oppmerksom på deg enn på de stedene han kjenner veldig godt. Du trenger heller ikke å la valpen leke med andre hunder hver eneste tur. Han har veldig godt av også å gå på steder der du er den morsomste attraksjonen.

Morten