Uff å huff, Turid! I skrivende stund har jeg hjertet i halsen etter at hunden min stakk av fra meg. Ut på vegen hvor det tidvis kan være en del biltrafikk. I dag er det heldigvis søndag og trafikken var lav så det gikk bra.
Hunden klarte å komme seg under sperringen på eiendommen idet den fikk øye på noen unger på sykkel og satte etter dem. Fart og bevegelse er jo spennende, spesielt for en tenåring. Har hele tiden fulgt dine anbefalinger om å være ute sammen med hunden slik at den ikke skal legge seg til uvaner (bjeffing og oppmerksomhet osv)dessuten har det også vært vår tanke å gjøre eiendommen mer spennende enn veien ved at vi er tilstede.
Hva gjør vi nå? Hvordan skal vi lære hunden vår at den ikke skal stikke av slik, hva ville du gjort? Er redd hun har fått smaken på dette, og utover våren og sommeren vil det være masse spennende som skjer ute på vegen (unger som leker, sykler osv). Skal bygge permanent gjerde og port når tælen i bakken er gått, men vi må uansett lære hunden at det er hos oss hun må holde seg, ikke fly etter alt som rører på seg.Vi kan fint gå tur med henne uten band, men da i områder uten særlig fristelser. Vi må gradvis lære inn en form for beherskelse, men hvordan??
Svar fra Turid Rugaas
Selvbeherskelse er noe de lærer gradvis, med alder og trening, og det er noe som hører til voksen alder. Din oppgave er å lære hunden gode vaner, så hvis dere har hull i gjerdet, ell.lign. slik at hunden faktisk kan komme ut, så går dere ut i hagen med hunden i koppel, til dere har fått sikret gjerdet. Ikke la henne få en eneste sjanse til !
Når du tar fra en hund muligheten til noe, så har det en tendens til å bli svakere eller dø helt ut, hvis en samtidig lærer dem andre og bedre vaner.
Dere har forsåvidt gjort tingene bra, men nå må dere bare ta alle de forholdsreglene som finns for at det ikke skal skje igjen.
– ut med hunden i band
(helt flott at dere har henne løs på trygge steder – hun trenger ikke mere egentlig).
– er hun veldig opptatt av alt som skjer utenfor gjerdet, så må dere faktisk fortsette med det – hun vil fort lære å løpe langs gjerdet, hisse seg opp over alt som skjer, og det er ikke bra heller.
– gjør hyggelige ting inne i hagen sammen. Lag spennende miljø, som skiftes ofte ut – så har hun noe spennende å utforske ( vi kaller det å berike miljøet) – pappesker, leker, stoler, før dere kaster gammelt skrap lar dere hunden få det ute i hagen. Hunder trenger noe å interessere seg for, og når alt det spennende er utenfor gjerdet, så blir det feil. Skift ofte.
Dere bygger opp relasjonene til hunden ved å gjøre hyggelige ting sammen, gjøre hagen et morsomt sted å være ved å la henne søke ting, berike miljøet for henne. Og også ta henne med på nye og spennende steder som hun får utforske sammen med dere, treffe andre hunder osv. Samtidig tar dere fra henne muligheten til å stikke av, og også løpe langs gjerde eller reagere på alt som skjer utenfor. Altså må dere nå en lang periode ha henne i band sammen med dere i hagen.
I noen tilfelle kan en lære hunden å holde seg innenfor grensene ved å gå langs gjerdet, og når hun viser interesse for hullet i gjerdet eller port-åpning eller lignende, så sier jeg bare æh-æh, og deretter lokker henne med meg med smattelyd og slakt band. Ved gjentagelser er det mange hunder som etterhvert lærer å overholde det «forbudet» de har fått – men for noen vil verden utenfor alltid være mere spennende, og særlig hvis de er alene der ute. Da byr sjansen seg, og det er slett ikke alle hunder som har så stor selvbeherskelse. For en hund er det jo en ganske unaturlig grense, og fordi det ikke er funksjonelt sett fra hundens synspunkt, så kan vi ikke forlange at det skal være slik.
Tisper pleier å holde seg til familien og hagen sin hvis de får en mulighet til å få gode vaner når de er unge. Men det er viktig at det gjøres fram til voksen alder.
Bruk ihvertfall ikke straff, harde metoder, elektronisk gjerde ell-lign – det kan skape store problemer på andre hold senere. Ikke bare kan, det gjør det.
Turid Rugaas
