Vår springer spaniel på to år har lenge hatt en undelig uvane; når vi går tur kan han plutselig stoppe opp og nekte å gå et skritt lenger. Det har ikke noe å gjøre med lengden på turen, det kan skje rundt første kvartal. Han setter seg på bakbena, vil ikke gaa i noen retninger. Javel, så stopper vi opp, venter og ser. Det kan ta lang tid foer han bestemmer seg for videre vandring. Han virker helt blokkert. Det enenste som får ham til å gå videre er om vi tar hånden ned i lommen med godbiter. Da løsner det. En stund. Så samme tullet om igjen. Det kan være ganske kinkig når det skjer midt i veien ved kryssing. Da må vi dra ham over for å unngå farlige episoder. Denne oppførselen har vi aldri erfart med noen av våre tidligere hunder. Kan du si noe om hva dette kan komme av? Og hva kan vi gjøre? Vi har jo ikke lyst til å belønne ham for å stoppe opp. Ei heller kan vi la ham sitte der. Og vi misliker sterkt å måtte dra ham over gaten i tilfeller hvor det skjer i trafikk. Men hva gjør vi?

Svar fra Turid Rugaas

Dere må ta snareste og raskeste veien til en dyrlege for en grundig sjekk. Og jeg mener grundig ! Dette kan være forskjellige ting, men det første jeg ville tenke på her er fysiske plager av ett eller annet slag. Jeg har nettopp hatt en elev i Italia med nøyaktig samme problem, og der var det en hjerne-fødsels-skade. Hun fungerer bra, men når hun «blokkerer» så må eierne bare vente litt til det går over. – Men det nærmeste å tenke på er vel ledd- og skjelett-plager, hodepine, og annet.

Turid Rugaas