Hei

Vår 7 mnd gamle engelsksetter valp har begynt å knurre og bjeffe noe voldsomt når han hører lyder utenfor huset. Vi prøver å la være å gi han respons på dette, tar ned persienner så han ikke ser ut osv. Han kan også vokne midt på natten og begynne å knurre og bjeffe (ligger på samme rom som oss), eller ellers når han ligger å slapper av på dagen.Kommer det besøk er han på samme viset. Knurrer og trekker halen mellom bena mens pelsen står rett til værs. Vi lar han ikke hilse først, men viser han at de som kommer er «snille». De overser han også, mens noen setter seg på huk og bruker dempende signaler. Da går det somregel greit etter en liten stund. Hunden hilser med halen mellom bena, men slikker også de som kommer. Vi forstår jo at han er redd og prøver å la være å presse han. Dette er noe som har kommet nå den siste tiden (2 ukene), han har ikke holdt på slik før. Det bekymrer oss litt. Særlig at han knurrer slik !!! (Er det dørselgere kan han gå rundt å knurre lenge etterpå og småbjeffe ). Har du noen råd for hvordan vi bør håndtere dette ?? Vi merker ellers at han er i den fysiske kjønnsmodningen, kan det ha noe å si ?

På forhånd takk for svaret

Svar fra Turid Rugaas

Ja, det kan det. Hormonforandringer kan få stress-nivået til å stige, og når stress-nivået stiger kommer de mere i forsvar og blir mye mere følsomme for alt rundt seg. Det høres ut som dere takler det fint – det er viktig å ikke gi oppmerksomhet på dette.

Jeg tror likevel jeg ville gjort litt mere. Det er viktig å fortelle en ung hund at han ikke har noe ansvar – at det er dere som har det. Når han blir usikker (viser med kropsspråk, får høy pels, knurrer eller bjeffer) så prøv om dere kan helt rolig gå inn imellom hunden og det han reagerer på – det vi kaller å splitte opp. Gå rolig, ikke si noe, ikke se på ham, hold handflatene mot hunden, slik at han ser dem også. Da kan dere senere bare bruke handflatene, og behøver ikke fysisk gå imellom hver gang.

Jeg har hatt dette problemet til behandling noen ganger og i de fleste tilfellene går det raskt å berolige hunden på denne måten, men av og til må en gjøre andre ting. Prøv det ihvertfall.

Det dere gjør ved å splitte opp, er fysisk å fortelle hunden at dere tar ansvar.

Nå vet jeg ikke noe om hvordan dere gjør andre ting, slik at det også kan være andre stress-årsaker, og det kan dere jo tenke litt gjennom. Mosjon ? han bør ikke ha lange anstrengende turer enda. Ikke så mye jogging ell.lign. med ham heller. Er dere skarpe i stemmen når dere snakker til ham ? Har dere strenge regler hjemme ? Ligger han i bur ? alle disse tingene kan være medvirkende. Pluss en hel del andre.

Ikke vær redd for knurringen, den bare sier oss at han er usikker og i forsvar. La ham få treffe andre hunder og være sammen med dem på tur, f.eks. Pass på at det ikke er sinne/morske stemmer eller store krav til lydighet. La hunden ta kontakt med folk hvis han vil, ingen skal ta k0ntakt med ham. Tren kanskje litt konsentrasjons-øvelser, søksøvelser og slike ting.

Hvis det ikke er noe som forsterker atferden, og dere tar ansvar ved å gå imellom, så vil jeg tro at det går over, men hvis det vedvarer så bør det ses på. Også med en vet.sjekk muligens.

Turid Rugaas